Norske kreftpasienter og helsekostmarkedet – hva brukes og hvorfor?

Erfaringer og synspunkter

De 149 pasientene ble bedt om å angi hvor stor tro de hadde på nytteverdien av produkter fra helsekostmarkedet i sammenheng med kreftsykdom ved hjelp av en skala 1 – 5. Bare 12 % hadde relativt stor tro på slike produkter (4 og 5 på skalaen), mens 21 % hadde liten eller ingen tro (1 og 2 på skalaen). Hele 43 % hadde en viss tro (valgte 3 på skalaen), men også «vet-ikke»-gruppen var stor (25 %).

De aller fleste pasientene syntes det var vanskelig å vite hva som er sant og usant om produktene og ønsket bedre informasjon først og fremst gjennom helsevesenet (e-tab 3). Mange pasienter har tro på at slike produkter kunne styrke immunforsvaret. Langt færre tror på nytteverdi for å hemme eller helbrede kreftsykdommen, men vet-ikke-gruppen her er svært stor.

Seks pasienter mente de hadde opplevd ubehag eller bivirkninger fra til sammen åtte produkter. Sju av disse bivirkningene var plager fra mage-tarm-kanalen. Produkter av nonifrukt ble oppgitt som årsak i fire av disse.

4 % av pasientene hadde utgifter til produkter fra helsekostmarkedet på mer enn 1 000 kr per måned, 5 % brukte 500 – 1 000 kr, mens resten hadde mindre utgifter. 3 % opplevde bruken som en stor økonomisk belastning, mens 13 % opplevde at bruken gav noe økonomisk belastning.

Informasjonskilder

Pasientene oppgir å motta hyppigst informasjon fra reklame, medier og helsekostforretninger. Derimot er det informasjon fra leger, sykepleiere/dietetikere og Den Norske Kreftforening pasientene ville hatt størst tillit til (tab 4). I tillegg svarte 33 % av pasientene at de hadde snakket med legen sin om bruken, men bare 8 % sa de hadde god nytte av dette.

For hvert enkelt produkt som ble brukt i sammenheng med kreftsykdommen, ble pasientene dessuten spurt om hvordan de hadde fått kjennskap til akkurat dette produktet. Her kom det frem et stort antall kilder uten at noen klart dominerte.

Utvalgsskjevhet

Pasientutvalget kommer fra hele landet og fra store pasientgrupper. Det dreier seg likevel om selekterte grupper pasienter.

Først og fremst er ikke alle diagnosegrupper representert. Dernest har man poenget med at pasientene kommer fra et kurs- og rehabiliteringssenter, noe man kan regne med har betydning for hvilken fase de er i når det gjelder sykdomsutvikling og behandling. I tillegg må man ta i betraktning at pasienter som velger å reise på kurs, kan ha et annet forhold til egen sykdom og behandling enn de som ikke søker seg til kurs. Sist, men ikke mist er det også mulig at den tredelen som valgte å ikke svare på skjemaet, var mindre interessert i temaet enn de som svarte.

Spørreskjemaundersøkelse

Bruk av spørreskjema for egenutfylling gir en viss mulighet for at pasienter misforstår spørsmål, selv om dette er prøvd unngått ved hjelp av en pilotundersøkelse. Nyanser i oppfatninger kan gå tapt ved bruk av faste svaralternativer. Siden skjemaene ble delt ut på et kurs, er det en mulighet for at informantene har diskutert spørsmålene seg imellom. Man vet imidlertid ikke om eller hvordan dette kan ha påvirket svarene. En styrke ved vår undersøkelse kan sies å være at vi har spurt etter en mer eller mindre spesifikk produktgruppe, i forhold til undersøkelser der den enkelte pasient og forsker ikke nødvendigvis legger det samme i begrep som «alternativ» og «komplementær». Dette kan være en mulig delforklaring på at resultatene varierer så mye i ulike undersøkelser (3). En del av bruken i vår undersøkelse kan imidlertid falle utenfor de ovenfor nevnte begrepene da blant annet noe tilskudd av vitaminer og mineraler til pasienter med mangelfull ernæring er i tråd med hva som er akseptert av helsevesenet.

Andre studier

Det finnes få studier der man spør kreftpasienter primært etter bruken av produkter fra helsekostmarkedet, og andel brukere av slike produkter er svært varierende i studier fra ulike land om komplementær og alternativ medisin generelt (3).

Våre resultater samsvarer med Risberg og medarbeideres, der man fant at yngre kreftpasienter brukte alternativ medisin hyppigere enn eldre og man fant heller ikke her noen forskjell mellom kjønn (4). En amerikansk studie viste likeledes klart hyppigere bruk av komplementær og alternativ medisin hos yngre kreftpasienter, men her fant man også hyppigere bruk hos kvinner (6).

Risberg og medarbeidere viste at norske kreftpasienter hadde relativt beskjedne forventninger til nytten av alternativ medisin generelt (7). I god overensstemmelse med våre resultater viser også en amerikansk undersøkelse at kreftpasienter primært brukte komplementær og alternativ medisin for å bedre livskvaliteten og styrke immunforsvaret, og at de ønsket mer informasjon gjennom helsevesenet (6). En hovedoppgave i samfunnsfarmasi fra Universitetet i Oslo 2005 viste at norske foreldre til kreftsyke barn var meget restriktive med å gi barna produkter fra helsekostmarkedet under behandling, men de la vekt på at de hadde gitt andre ting hvis legen hadde gått god for det (8).

Bivirkninger og faremomenter ved bruk

Selv om fire pasienter i vår studie oppgav ubehag fra mage-tarm-kanalen av noni, har vi ikke funnet dette beskrevet som bivirkning i vitenskapelig litteratur (9). I en bok fra den alternative litteratur opplyses at enkelte kan få ubehag og diaré, men det omtales her som en fordelaktig «rensingsreaksjon» (10).

Tiden like etter en kreftdiagnose er ofte en periode med mye konvensjonell behandling, og interaksjon mellom eventuelle produkter fra helsekostmarkedet og denne kan ikke utelukkes. Johannesurt har vist seg å redusere effekten av en rekke medikamenter inkludert cytostatika (11). Ved kirurgi kan uheldige virkninger være økt blødningsfare eller interaksjon med anestesimidler (12). Antioksidanter kan tenkes å redusere bivirkninger av cytostatika eller stråleterapi, men bruken er kontroversiell fordi man ennå ikke sikkert kan utelukke redusert effekt av behandlingen (13). Det finnes også eksempler på at produkter fra helsekostmarkedet ulovlig har vært tilsatt sterktvirkende legemidler. At vi har å gjøre med naturlige produkter som er uskadelige, er dessverre en myte (14, 15).

Kommunikasjon

Studien viser at norske kreftpasienter har stor tillit til helsevesenet, men det er et paradoks at de primært ønsker informasjon derfra også når det gjelder produkter fra det alternative marked. Når det mangler vitenskapelig dokumentasjon, er det ikke lett å gi råd om hvorvidt et produkt virker eller ikke. Det store antall produkter som ble brukt i vår undersøkelse, illustrerer også hvor vanskelig dette feltet er. Strategier for hvordan leger kan kommunisere med pasienter om komplementære og alternative behandlingsformer er foreslått (13). Muligens kan legen være til god hjelp bare ved å være en samtalepartner som pasienten stoler på. Åpenhet om bruken kan dessuten bidra til å fange opp eventuelle bivirkninger og andre faremomenter.