Odd Steffen Dalgard skriver at det er forvirrende at jeg knytter bruk av radioaktive isotoper som diagnostisk hjelpemiddel til bruk av radioaktive stråler i behandling av psykisk utviklingshemmede og sinnssyke. Dette har jeg vanskelig for å forstå, fordi mitt innlegg inneholdt intet om behandling.
Forvirringen ligger derimot i Fredrik Mellbyes og NOU-rapportens bruk av ordene «stråling» og «radioaktiv stråling». Mellbye uttalte i intervjuet til Dagbladet i 1998 at flere sykehus var involvert i stråleforskning på levende mennesker i 1950- og 60-årene. I NOU-rapporten står det på side 9: «Granskningskommisjonen skal granske alle forhold i forbindelse med påstander om at det i etterkrigstiden frem til ca. 1975 skal ha blitt foretatt forskning (uthevet av meg) med LSD, radioaktiv stråling og elektroder på mennesker.» Problemet består i at stråling omfatter så vel bestråling (f.eks. av røntgenstråler) som radioaktiv stråling (f.eks. fra radioaktive isotoper). Jeg har antatt at det var slik forskning med radioaktivt fosfat jeg bedrev i årene 1947 – 50 som Mellbye siktet til.
Som jeg ser det, kan Mellbye i hovedsak ha hatt rett når det gjelder stråleforskning, selv om hans uttalelse om røntgenkastrering åpenbart er feil, noe som kan skyldes erindringssvikt. Erindringssvikt er som kjent vanlig hos eldre, og er ikke synonymt med den mer stigmatiserende betegnelsen «alderdomssvekkelse», som gjerne oppfattes som uttrykk for senilitet.
Reportasjen «Atom-forsøk på åndssvake» var i kjent Dagblad-stil, fokusert på sensasjon og håp om økt salg. Vi vet heller ikke om Mellbye kan ha forsøkt å få trykt et motinnlegg, som er blitt avvist. Ytringsfriheten gjelder bare redaktører og journalister, ikke utenforstående, og personlig har jeg hatt dårlig erfaring med riksavisene i så måte.
Jeg opplevde Mellbye fra flere møter like til det siste, ikke minst i Eldre lægers forening. Han deltok i diskusjoner, var alltid slagkraftig, saklig og hadde gode argumenter. Journalisten som intervjuet ham, fant heller ingen grunn til å tvile på at han var «åndsfrisk». Mellbye satte dype spor etter seg i norsk medisin, og det er synd hvis hans ettermæle blir preget av et uheldig intervju med skjev vinkling i en tabloidavis.
