Stor hodeomkrets ved fødselen er forbundet med økt risiko for malign hjernetumor før 15 års alder.
Fosterperioden kan ha betydning for utvikling av hjernekreft hos barn. Foto National Geographic Channel, EPA/SCANPIX
Tidligere studier har påvist en svak sammenheng mellom fødselsvekt og senere kreftutvikling i hjernen hos barn. Nå har norske forskere analysert data fra Medisinsk fødselsregister med tanke på sammenhengen mellom målt hodeomkrets ved fødselen og sannsynligheten for hjernekreft i barneårene (1).
Studien omfattet alle tilfeller av hjernekreft meldt til Kreftregisteret i perioden 1978 – 2002 og data rapportert til Medisinsk fødselsregister, dvs. hodeomkrets, vekt og svangerskapslengde ved fødselen.
Blant mer enn en million barn født i tidsrommet 1978 – 98, ble det registrert 453 tilfeller av hjernekreft i alderen 0 – 15 år etter vel 12 millioner personårs oppfølging.
Risikoen økte med 27 % for hver 1 cm-økning av hodeomkretsen i området 33 – 38 cm. Risikoen skilte seg klart i forhold til risikoen både for leukemi og for andre kreftformer blant barn i samme alder. Den avtok gradvis med økende alder målt i femårsstrata.
– Studien gir ingen etiologiske holdepunkter og er kun hypotesedannende, sier professor Leiv S. Bakketeig, en av forfatterne. Hodeomkrets ved fødselen er et grovt mål, men likevel fant vi en dose-respons-sammenheng. Derimot har vi ikke hatt mulighet til å studere histologiske undergrupper.
– Studien bekrefter at vi har blant de beste helseregistrene i verden til å kunne studere så sjeldne tilstander, sier Bakketeig.
