En studie som beskriver det kliniske forløpet ved meningitt hos barn og ungdom har fått stor oppmerksomhet i The Lancet. Kanskje ufortjent, mener norsk lege.
Foreldre er lært opp til å sjekke om barnet har hudblødninger, men det kan være et sent tegn ved meningitt. Foto Stockbyte/SCANPIX
Alle leger kjenner de tre klassiske tegn på hjernehinnebetennelse: petekkier, nakkestivhet og nedsatt bevissthet. Men når disse dukker opp, kan sykdommen allerede ha utviklet seg så langt at det er for sent å redde pasienten.
Britiske forskere har innhentet opplysninger fra foreldrene til 448 barn med meningitt for å kartlegge forløpet av sykdommen (1). De klassiske symptomene kom først etter 13 – 22 timer. Tre generelle tegn på sepsis, nemlig kalde ekstremiteter, endret hudfarge og smerter i beina, var derimot til stede allerede etter en mediantid på åtte timer.
Petter Brandtzæg, som er professor ved Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus, har arbeidet mye med meningokokksykdommer. Han er overrasket over at studien har fått så bred omtale og at The Lancet skriver om et paradigmeskifte i meningittdiagnostikk.
– Dette er ikke, som forfatterne påstår, den første undersøkelsen av denne typen. Norske leger gjorde noe liknende allerede i 1983 (2). Men min hovedinnvending mot funnene er at de ikke sier noe om den prediktive verdien av symptomene. Kalde ekstremiteter og muskelsmerter er ganske uspesifikke tegn.
Legen må vurdere barnets allmenntilstand. Dersom foreldrene mener at det er mye sykere enn ved en «vanlig» infeksjon eller hvis allmenntilstanden er svært svekket, bør barnet til sykehus, sier Brandtzæg.
