Reduksjon av homocysteinnivået i plasma med ulike vitamin B-tilskudd forebygger ikke tilbakefall av kardiovaskulær sykdom etter hjerteinfarkt.

Professor Kaare Harald Bønaa har undersøkt nytten av å ta vitamin B-preparater som sekundærprofylakse ved hjerteinfarkt. Foto Geir Gjelseth

Flere store studier har vist at et høyt nivå av homocystein i plasma er en uavhengig risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er også kjent at personer med høyt inntak av folsyre og vitamin B₆ har lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Det har imidlertid vært uklart om man bør redusere homocysteinkonsentrasjonen i plasma etter førstegangs hjerneslag eller hjerteinfarkt. I flere studier er det antydet at ulike B-vitamintilskudd til disse pasientene kan være nyttig.

I den såkalte NORVIT-studien (norsk vitaminstudie) vises det nå at tilskudd med vitamin B₆, B₁₂ eller folsyre alene og i ulike kombinasjoner etter akutt hjerteinfarkt ikke fører til redusert forekomst av ny kardiovaskulær sykdom (1). Resultatene antyder i tillegg at kombinasjoner med ulike vitamin B-preparater kan være skadelig for disse pasientene.

– Studien ble gjennomført i perioden 1998 – 2004 ved 35 norske sykehus og er den største norske behandlingsstudien som er gjennomført til nå. 3 749 pasienter i alderen 30 – 85 år ble inkludert mens de var innlagt for akutt hjerteinfarkt. De ble randomisert til å ta B-vitaminer eller placebo i inntil 3,5 år. Det viste seg at inntak av B-vitaminpreparater ikke gav signifikant beskyttelse mot nytt hjerteinfarkt, hjerneslag eller død av kardiovaskulær sykdom. Behovet for koronar revaskularisering ble heller ikke redusert, sier professor Kaare Harald Bønaa ved Avdeling for hjertesykdommer, Universitetssykehuset Nord-Norge, som har vært prosjektleder for studien.

– Resultatene viser hvor viktig det er å teste nye behandlinger i store randomiserte studier før de tas i bruk. Prosjektet ble gjennomført uten finansiell støtte fra farmasøytisk industri. Det ble i sin helhet finansiert av Norges forskningsråd, Stiftelsen Helse og Rehabilitering, Nasjonalforeningen det norske råd for hjerte- og karsykdommer, Universitetet i Tromsø og Helse Nord, sier Bønaa.

Artikkelen ble e-publisert 12.3. 2006 i New England Journal of Medicine (www.nejm.org), som er verdens høyest rangerte medisinske tidsskrift

NORVIT (norsk vitaminstudie) ble gjennomført ved universitetene i Tromsø og Bergen i samarbeid med 35 norske sykehus.

Forskningsgruppen ble ledet av professor Kaare Harald Bønaa (f. 1952) og bestod av forskere ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Seksjon for farmakologi, Medisinsk institutt, Universitetet i Bergen, og Hjertemedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. 120 forskere, leger og sykepleiere var aktivt involvert i gjennomføringen av prosjektet, som ble koordinert ved Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø.

– Det tok ti år fra den første søknad om finansiering av NORVIT ble sendt til Norges forskningsråd til resultatene nå publiseres i New England Journal of Medicine. Dette viser hvor viktig det er å ha et langsiktig perspektiv for finansiering av klinisk forskning, sier Bønaa.

Homocystein: Aminosyre som ikke inngår i proteiner, men deltar i overføringen av metylgrupper i cellene og i biosyntesen av aminosyren cystein.

Randomisert studie: Randomiserte, kontrollerte studier er akseptert som den beste metoden for å sammenlikne to eller flere behandlingsalternativer. Ved tilfeldig tilordning av pasientene til ulike behandlingsgrupper forsøker man å utelukke systematiske feil som kan påvirke resultatene (1).