Thalidomid kan kanskje få en plass i behandlingen av myelomatose.
Myelomatose behandles vanligvis med kjemoterapi og kortikosteroider. I midten av 1990-årene begynte man med høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, men slik behandling er vanligvis bare egnet for pasienter under 65 år. Ut fra mindre studier er det mye som tyder på at også thalidomid kan ha effekt.
I en ny, randomisert studie er kombinasjonen prednisolon og melfalan sammenliknet med tillegg av thalidomid. Studien inkluderte over 250 pasienter, de fleste i alderen 65 – 80 år. Gruppen som fikk thalidomid hadde signifikant bedre responsrate (76 % mot 47 % komplett eller partiell respons). Treårsoverlevelsen var også bedre, men ikke signifikant. Thalidomid gav imidlertid dobbelt så hyppig alvorlige bivirkninger.
– Studien dokumenterer at thalidomid er effektivt i førstehåndsbehandling av myelomatose. Resultatene passer med preliminære data fra en stor fransk studie som ikke er avsluttet, sier overlege Tobias Gedde-Dahl d.y. ved Rikshospitalets seksjon for blodsykdommer.
– Det pågår en liknende undersøkelse i regi av Nordic Myeloma Study Group som fremdeles er åpen for inklusjon. I denne studien blir også livskvalitet evaluert. Thalidomid er ikke uten bivirkninger, og vi vet ennå ikke sikkert hva medikamentet betyr for overlevelse og livskvalitet. Tiden er derfor ikke moden for å trekke sikre konklusjoner om hvilken plass thalidomid bør ha i behandlingen av myelomatose, mener Gedde-Dahl.
