Statens legemiddelverk foreslår å fjerne sykdomslisten og preparatlisten i blåreseptforskriften, og slå disse sammen til en felles refusjonsliste.
Legemiddelverket foreslår å slå sammen sykdomslisten og preparatlisten til en felles refusjonsliste. Foto Health and Medicine
Det har lenge vært bred enighet om at blåreseptforskriften med fordel kan bli mer brukervennlig. En spørreundersøkelse MMI har gjort blant drøyt 700 leger viser at kun 37 % av legene opplever at det er enkelt å følge regelverket for forskrivning på blå resept.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Legemiddelverket sett på mulighetene for å oppdatere og tydeliggjøre forskriften. De foreslår at de generelle vilkårene blir stående som før. Men for at legene skal slippe å forholde seg til to forskjellige lister, og bruke mye tid på å finne frem i disse, foreslås det å slå sammen de to listene til én – en såkalt refusjonsliste. Dermed vil de spesielle vilkårene som er knyttet til hvert enkelt sykdomspunkt eller hver legemiddelgruppe knyttes direkte opp mot det enkelte legemiddelet i refusjonslisten, og omvendt. Preparatene på listen kodes etter legenes allerede kjente diagnoseverktøy ICPC-2 og ICD-10. Endringen vil også innebære at det ikke må utarbeides en ny forskrift hver gang nye sykdommer skal tilføyes til listen.
Det er utarbeidet en prototyp av refusjonsdatabasen, hvor det blant annet kan søkes på preparat, virkestoff og diagnose. Databasen foreslås lagt ut på Internett, men også at den utgis i bokform. MMI-undersøkelsen viser at 64 % av legene er interessert i å kunne hente informasjon fra en søkbar nettløsning.
Selve blåresepten vil se ut omtrent som i dag, men det foreslås at sykdomspunktet fjernes og erstattes med diagnosekode.
Forslaget til endringer av blåreseptforskriften sendes ut på høring i september, og Statens legemiddelverk mener det er realistisk å tro at en revidert versjon vil tre i kraft i løpet av første halvår 2007. I så fall vil legene tilbys opplæring i det nye systemet fra januar samme år.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/10552
