Fra nyttår skal det bli lettere for legespesialistene å formulere mål og lage en plan for sin etterutdanning. Da kommer Legeforeningen med den nye tjenesten LEIF -IT.
Fra årsskiftet skal hver bruker kunne ha sin virtuelle portefølje for å planlegge og registrere sin etterutdanning. Illustrasjon Øystein Førre
LEIF-IT blir en nettbasert, gratis tjeneste under www.legeforeningen.no
Christian Lycke Ellingsen, prosjektleder for arbeidsgruppen for LEIF (Legers Etterutdanning I Fremtiden), sier at de fleste spesialister er godt motiverte for å ta etterutdanning. – Men de mangler et verktøy for å systematisere denne. Målet vårt er blant annet å stimulere til mer allsidig etterutdanning. Vi ønsker at man ser på flere typer aktiviteter og ikke bare tyr til kurs. Legene kan for eksempel hospitere, foreta gjensidig avdelingsbesøk, trene i praktiske ferdigheter og forskning, sier han.
– En annen fordel med den nye tjenesten er at etterutdanningen bedre lar seg dokumentere, sier Lycke Ellingsen. Det kan blant annet være nyttig ved ansettelser eller lønnsforhandlinger. Arbeidsgruppen mener at omfanget av etterutdanningen bør være på minst 8 – 15 arbeidsdager i året, og at legen bør ha gjennomført minst tre forskjellige typer aktiviteter.
Kollegaevaluering
Med det nye konseptet ønsker man også mer kollegaevaluering. Legen bør ved starten av året diskutere sine mål og planen for etterutdanningen med en kollega og få aksept for den av arbeidsgiver, som har ansvaret for å koordinere legenes etterutdanning i forhold til arbeidsstedets behov, mener gruppen.
– Når året er gått legges det opp til at gjennomføringen evalueres med samme kollega. Det å måtte begrunne sine valg og få konstruktiv kritikk fra en kollega, vil gjøre kvalitetsvurderingen mer objektiv. Også privatpraktiserende spesialister, som kanskje arbeider mye alene, vil kunne ha stor nytte av å bruke verktøyet, sier Lycke Ellingsen.
Brukervennlig system
Det nye systemet skal etter planen lanseres i januar 2007, og kommer etter flere år med prøveprosjekter. Patologer og gynekologer har testet prototypen, og man har gjort en del endringer for å gjøre systemet enda mer brukervennlig. Resultatet av prøveprosjektene viser ellers at de fleste er svært motiverte for å vedlikeholde og utvikle sine kunnskaper og ferdigheter.
– I tråd med det vi i dag vet om effektiv læring hos voksne, må innholdet i etterutdanningen være forankret i et opplevd behov hos den enkelte lege. Ulike personer har ulike behov for etterutdanning og bruker forskjellige læringsformer. Det blir derfor ikke riktig å lage et firkantet og stivbent system som alle skal gjennom, sier Lycke Ellingsen.
Nøkkelpersonen i utviklingsarbeidet har vært Frank R. Andersen, nåværende leder av Spesialitetsrådet.
I allmennmedisin er det krav om etterutdanning for å få fornyet sin spesialistgodkjenning. Fra flere hold er det kommet forslag om at dette bør utvides til å gjelde også andre medisinske spesialiteter. Foreløpig er det ikke aktuelt, men ifølge Lycke Ellingsen vil det uansett være gunstig hvis legene kan dokumentere at de gjennomfører en systematisk og variert etterutdanning.
Innholdet i LEIF er i tråd med anbefalingene fra Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (1 ) og fra den europeiske unionen av medisinske spesialister (UEMS). Prosjektgruppen arbeider også for at dette systemet skal kunne brukes både for spesialistutdanningen og etterutdanningen i allmennmedisin.
