Denne uken mottar alle turnusleger som avslutter turnustjenesten 15. august, i distrikt og i sykehus, et spørreskjema som ledd i en nasjonal evaluering av turnustjenesten. Skjemaet sendes også til turnuslegenes veiledere.
Ole Tunold og Åse Brinchmann-Hansen håper på stor oppslutning om spørreundersøkelsen til turnuslegene. Foto Lise B. Johannessen
– En rekke endringer i rammebetingelsene for turnustjenesten reiser spørsmål om tjenesten fortsatt oppfyller hensikten og hvilke endringer som eventuelt er påkrevet, sier Ole Tunold, prosjektleder for undersøkelsen. – Legeforeningen har derfor bestemt at det skal etableres en kontinuerlig standardisert nasjonal evaluering av turnustjenesten basert på spørreskjemaundersøkelser, sier han.
Høy svarprosent sikrer god kvalitet
Totalt vil ca. 700 turnusleger samt deres veiledere motta skjemaet som sendes ut i fire ulike versjoner. Spørreskjemaundersøkelsene skal monitorere kvaliteten i turnustjenesten og tjene som informasjonsgrunnlag i arbeidet med å utvikle tjenesten, og de skal danne grunnlag for beslutninger vedrørende turnustjenesten både for turnusrådet, arbeidsgivere og myndigheter. Sosial- og helsedirektoratet støtter undersøkelsen og har også signalisert at de ønsker å være med, sier Åse Brinchmann-Hansen som representerer Legeforeningens sekretariat i turnusrådet.
– Det er viktig å få inn så mye informasjon som mulig, og det er avgjørende for undersøkelsens kvalitet at vi får en høy svarprosent, sier Tunold. Han håper derfor at de aller fleste tar seg tid til å besvare skjemaet og returnerer det innen den oppsatte fristen. Vi vil også oppfordre tillitsvalgte i Yngre legers forening (Ylf), Overlegeforeningen (Of), Alment praktiserende lægers forening (Aplf) og Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) til å oppmuntre turnuslegene og veilederne deres til å besvare skjemaet, sier han.
Sikrer anonymitet
– Hensikten med undersøkelsen er å beskrive turnustjenesten generelt, ikke å vurdere de enkelte sykehus eller veiledere opp mot hverandre. Vi er ikke først og fremst interessert i forskjellene mellom turnusstedene, men i turnustjenesten som helhet, derfor har vi også valgt å anonymisere undersøkelsen, sier Tunold.
– Første etappe av undersøkelsen vil gi oss svar på om tjenesten fungerer etter hensikten og hvilke utfordringer som foreligger. En slik generell undersøkelse er nødvendig for i neste omgang å utvikle et mer spisset instrument – som også kan si noe om forskjellene mellom tjenestesteder, sier Ole Tunold.
– Vi søker å fange opp turnuslegenes opplevelser og kontakt med pasienten, om de får med seg fullstendige behandlingsforløp eller bare fragmenter, og om de får mengdetrening og bredde i tjenesten. Vi ønsker dessuten å finne ut om legene får den veiledning og supervisjon som de skal ha, sier han.
– Legeforeningen har fortsatt en stor tro på at turnusleger og leger under spesialisering skal ha oppnevnt en veileder, sier Åse Brinchmann-Hansen. – Det bør være minimum tre individuelle veiledningssamtaler. Veiledning i grupper er flott som et supplement, men ikke til erstatning for en-til-en veiledning, sier hun.
Lang prosess
– Bakgrunnen for at undersøkelsen nå er blitt en realitet, er tiltagende utfordringer i turnustjenesten siden slutten av 1990-tallet, sier Åse Brinchmann-Hansen. – Bl.a. har vi fått en økning i antall turnusleger. Som en følge av dette opplever vi også at trykket på sykehusene er blir mye større. Legeforeningen var bekymret for at kvaliteten på tjenesten skulle forringes, og Yngre legers forening var kritiske til tjenesten. De gav klart uttrykk for at noe måtte gjøres dersom de fortsatt skulle være representert i turnusrådet.
En av utfordringene er at dagens medisinerstudenter har et helt annet utgangspunkt når de skal inn i tjenesten, enn de hadde for 20 – 30 år siden. Langt flere har ulike kompetanse når de skal inn i turnus, de er utdannet ved flere ulike læresteder både i inn- og utland, og de har ulike kulturell bakgrunn. Vi ser også at langt færre turnuskandidater har erfaring fra praksis. Svært mange går nå rett fra studiet og inn i tjenesten, sier Åse Brinchmann-Hansen.
– Vi har en forventet standard og en målbeskrivelse, og vi har et utgangspunkt som er lagt til grunn for hva vi forventer. Situasjonen per i dag kan imidlertid tyde på at turnustjenesten kanskje ikke er like god som forutsatt. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Tunold og Brinchmann-Hansen.
