Antonie Giæver Beiske spør i Tidsskriftet nr. 6/2006 om Det medisinske fakultet i Oslo virkelig ønsker å satse på forskning (1). Innlegget tar utgangspunkt i kurset Medisinsk forskningsmetode – introduksjonskurs, som i mars i år var sterkt overtegnet, med 170 påmeldinger til 60 plasser. Dette er et forskerkurs ved fakultetet og dermed del av doktorgradsutdanningen. Det er obligatorisk for doktorgradsstudenter og forskerlinjestudenter. Forskerkursene skal primært dekke behovet for doktorgradsstudenter, men det er selvfølgelig svært positivt at andre deltar, i den grad det er ledige plasser. Erfaringen så langt viser dessverre at vi bare i liten grad har greid å dekke det store behovet som er utenfor doktorgradsprogrammet.
I 2005 gjennomførte vi tre introduksjonskurs med til sammen 250 kursdeltakere. I 2006 skal vi gjennomføre fire kurs, også med i alt 250 kursdeltakere. Pågangen har langt overskredet prognosene, men fakultetet regner med at man med økningen i antall kursplasser kan dekke behovet. Det gis tilsvarende kurs også ved de andre medisinske fakultetene, men ingen har slik overtegning som i Oslo. Noe av forklaringen på den store søkningen er det uventede høye antallet nye doktorgradsstudenter, med 205 nye studenter registrert på doktorgradsprogrammet i 2005. Vi har måttet prioritere opptatte doktorgradsstudenter og forskerlinjestudenter og føler oss sikre på at alle som er på doktorgradsprogrammet nå kan ta kurset i løpet av sitt første år. Vi ser også det høye antallet kurspåmeldinger som et tegn på at kurset er nyttig og velfungerende – for dem som kommer med.
Det medisinske fakultet i Oslo satser på forskning og forskerutdanning, noe det høye antallet doktorgradsstudenter gir et entydig signal om. Fakultetet har også en meget fyldig portefølje av forskerkurs. Vi vil spesielt arbeide mot raskt å få løst problemene som har vært knyttet til gjennomstrømningen på det obligatoriske introduksjonskurset. At vi på kort sikt kommer så langt at vi kan ta imot alle som melder seg på kurset, kan vi nok dessverre ikke love – i denne omgang.
