Tre engangsdoser med antimalariamidler i løpet av en malariasesong kan forebygge malaria blant barn i Afrika.
Røde blodceller infisert med Plasmodium falciparum. Foto BSIP/GV-Press
90 % av dem som dør av malaria, bor i Afrika. De fleste av dem er barn under fem år. Flere studier har vist at profylaktisk bruk av antimalariamidler over en viss periode kan forebygge alvorlige tilfeller av malaria, men dårlig etterlevelse og resistensutvikling setter begrensninger for en slik tilnærming (1).
Intermitterende profylaktisk behandling innebærer at en full terapeutisk dose blir gitt på bestemte tidspunkter uansett om infeksjon er påvist eller ikke. Slik behandling er vist å ha effekt for å kontrollere malaria blant gravide kvinner i Malawi og blant spedbarn i Tanzania, der malaria forekommer året rundt. En britisk-senegalesisk forskergruppe har studert effekten av slik behandling blant barn under fem år i Senegal, der malariainfeksjon oftest skjer i perioden august-oktober og dødeligheten som følge av malaria er svært høy. Studien er nylig publisert i The Lancet (1).
Over 1 100 barn i tre landsbyområder ble randomisert til å få enten én dose artesunat pluss én dose sulfadoksin-pyrimetamin eller to placebotabletter tre ganger i løpet av malariasesongen høsten 2002. Aktiv behandling førte til 86 % reduksjon i forekomsten av malariasymptomer. Beskyttelseseffekten mot malaria var mellom 78 % og 91 %. Effekten vedvarte i moderat grad i ett år blant de yngste årsgruppene, i motsetning til de eldste årsgruppene, men ikke signifikant. Beskyttelseseffekten var høy uansett definisjon av klinisk malaria og gjaldt alle årsgrupper. Blant barn som fikk aktiv behandling, var det 308 sykdomsepisoder per 1 000 personår, sammenliknet med 2 250 episoder per 1 000 personår i den andre gruppen. Det var ingen forskjell mellom brukere og ikke-brukere av myggnett, men de aller fleste nettene var ikke satt inn med insektsdrepende midler. Barn på aktiv behandling fikk noe oftere oppkast, men behandlingen gav ellers få bivirkninger.
Resultatene er oppmuntrende. Studien sier imidlertid ikke noe om forekomsten av resistensutvikling overfor antimalariamidlene, noe som er og fortsetter å være et alvorlig problem. Antall tilfeller med mutasjoner assosiert med resistens mot sulfadoksin og pyrimetamin var noe høyere blant malariainfiserte som fikk aktiv behandling, enn blant dem som fikk placebo, både før og etter behandling. Imidlertid var forekomsten av slike mutasjoner stigende i begge grupper.
