Vi har nettopp fått evalueringen av fastlegeordningen. Alle er tilfreds med det meste, men legevakten får «som vanlig» dårlige skussmål. Verken allmennlegene eller befolkningen er fornøyd med hvordan legevakten fungerer.
Ernst Horgen
Legeforeningen har i snart ti år arbeidet med å utvikle konseptet Interkommunal Legevakt (IKL). Fra å være en arbeidsmodell som skulle løse legemangelen i utkantene, til også å bli et system som skal borge for både kvalitet og tilgjengelighet til en viktig medisinsk tjeneste.
Jeg har vært kommunelege i Norges vestligste kommune i 25 år og var tidligere aktiv motstander av IKL. Jeg vet godt at dette ikke løser alle problemer i utkantene. Skal Legeforeningen gå inn for IKL som et landsdekkende system som både legene og befolkningen kan se som en forbedring, stiller vi en del krav: Bedre og langsiktig finansiering, bemanning som er stor nok og med faglige kvalifikasjoner. Et nært og integrert samarbeid med helseradionettet, ambulansetjenesten, fastlegene og lokalsykehuset. Legevakten skal være en allmennlegetjeneste der alle fastlegene skal delta. Vi må ha en bakvaktordning i kommuner der reiseavstand inn til legevakten blir over 50 minutter, et opplærings- og treningsprogram for alle ansatte og en legetjeneste som ledes av lege. Likeledes må vi ha en tilfredsstillende avlønning for ansvar, utdanning, ubekvem arbeidstid, mulighet til fri/avspasering etter vakt og en nasjonal ordning der alle kommuner deltar.
Fastlegene har gjennom fastlegeordningen vist at vi kan levere en vare som legene og befolkningen kan være stolt av. Vi vil at garantien for IKL skal være både kvalitet og tilgjengelighet til nødvendige legetjenester utenom vanlig arbeidstid, og dette skal oppleves som riktig av både legene, befolkningen og politiske myndigheter. Da må det stilles krav til innhold. Da må vi ha et statlig ansvar gjennom vedtak om en nasjonal ordning og sikker finansiering.
Viktigst er likevel at et system som skal forvalte menneskelige verdier og være nær der folk bor, endog «bedside», må finne lokale tilpasninger i forhold til bosettingsmønster, reiseavstander, reisemåter (ferge o.l), bemanning, fordeling av ambulanser, avstand til lokalsykehus, topografi og mulige samarbeidsrelasjoner. Kommunene må således ha det daglige organisatoriske ansvaret og løsningene må finnes lokalt.
Er IKL noe for deg og din kommune?
Noe av svaret finner du kanskje i Legeforeningens rapport «Legevakt i kommunehelsetjenesten» og i Legeforeningens policydokument «God legevaktsordning gir trygghet for befolkningen».
