Publiserte randomiserte studier får ofte stor betydning for valg av behandling. En ny studie viser at presentasjon av resultater på fagmøter også kan gi endret behandlingsstrategi.
Randomiserte studier kan bl.a. gi nyttig informasjon om indikasjoner for bruk av nye og eksisterende legemidler. Resultater fra slike studier offentliggjøres ofte i medisinske tidsskrifter med ekstern fagvurdering. Ordningen bidrar til å sikre kvaliteten.
Publiseringsprosessen er ofte tidkrevende, derfor blir noen studier presentert på vitenskapelige møter før resultatene er publisert i et tidsskrift. Dette har to sider – på den ene blir resultatene da raskere tilgjengelig for publikum, på den annen er det sjelden at møtepresentasjoner blir underlagt samme grad av ekstern vurdering som ordinære manuskripter.
I en studie fra USA vises det nå at paklitaxelbehandling av brystkreftpasienter ble signifikant mer utbredt etter presentasjon av resultater fra studien Cancer and Leukemia Group B (CALGB) på årsmøtet til American Society of Clinical Oncology (ASCO) i mai 1998 (1). I CALGB-studien er det vist signifikant bedret overlevelse for pasienter med lymfeknutepositiv brystkreft behandlet adjuvant med paklitaxel i forhold til placebo.
– Dette er tilsynelatende en solskinnshistorie. Den forteller at viktige funn som kan ha betydning for liv eller død, meget hurtig ble omsatt til klinisk praksis. Det er slik vi ønsker at helsevesenet skal fungere. Ofte er det jo dessverre slik at det tar altfor lang tid før nyvinninger kommer i klinisk bruk, sier medisinsk redaktør Erlend Hem i Tidsskriftet.
– Men medaljen har en bakside. Resultater presentert på en vitenskapelig kongress står langt svakere enn dersom de er publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Forfatterne har rett i at forskere må utvise nøkternhet på kongresser og når de uttaler seg til mediene, og det er viktig at redaktører ikke slakker av på kravene når resultater fra viktige studier skal publiseres, sier Hem.
