Nesten 40 % av dem som overlever kullosforgiftning, får myokardskade, og overdødeligheten er høy. Det viser en studie fra USA.
Studien omfattet 230 personer som ble behandlet for moderat til alvorlig kullosforgiftning i USA i perioden 1994 – 2002 (1). Gjennomsnittsalderen var 47 år, og 72 % var menn. For 40 % av pasientene skyldtes forgiftningen et selvmordsforsøk, hos de øvrige en ulykke.
Dødeligheten i sykehus var lav (5 %), men i løpet av oppfølgingsperioden på nærmere åtte år (median) døde nesten en firedel (54 av 230) – tre ganger flere enn forventet. 37 % av pasientene hadde en myokardskade etter forgiftningen. I denne gruppen var det en overdødelighet sammenliknet med dem som ikke hadde myokardskade (38 % versus 15 %).
– Redusert kognitiv funksjon oppstår hos 10 – 30 % etter alvorlig kullosforgiftning. Denne hypoksifremkalte komplikasjonen prøver man å redusere ved bruk av hyperbar oksygenbehandling («trykktank»). Denne studien viser at hypoksien ved kulloseksponering også medfører kardiale komplikasjoner. Dette samsvarer godt med klinisk erfaring – hjerne og hjerte er mest sårbare ved hypoksi. Hos pasienter med moderat til alvorlig kullosforgiftning og myokardnekrose bør det derfor etableres en kardial risikoprofil, dvs. at man sjekker lipidstatus, røykevaner, hereditet etc. for å vurdere risikoen for senere koronarsykdom, sier professor Dag Jacobsen ved Avdeling for akuttmedisin, Ullevål universitetssykehus.
– Nye, spennende artikler viser at kritisk syke pasienter har en prognose som er avhengig av grunnlidelsen og av tegn på myokardnekrose i akuttfasen. Slike «skrubbsår» på hjertet er velkjent hos intensivpasienter og hos pasienter med takyarytmier, men fører sjelden til oppfølging. Hvis pasienten har en høy kardial risikoprofil og i tillegg et «skrubbsår» på hjertet ved innleggelsen, bør man følge opp vedkommende og vurdere oppstart av behandling med f.eks. acetylsalisylsyre og statiner, mener Jacobsen.
