Tilbud om forbrukslån til kosmetiske inngrep er ikke lov. Ei heller bruk av før - og etterbilder. Like fullt ser det ut til at dette skjer hos halvparten av private klinikker som tilbyr slike inngrep.
Statens helsetilsyn og Forbrukerombudet har gjennomført en kontrollaksjon av 32 tilfeldig utvalgte klinikker som tilbyr kosmetiske inngrep. Usaklig markedsføring av kosmetisk kirurgi ble ulovlig fra 1.7. 2005, da det ble vedtatt en ny forskrift som utdyper Helsepersonellovens § 13.
En gjennomgang av telefonkatalogens Gule Sider og annonser i ukeblader viste at 16 av 32 klinikker brøt regelverket. Kontrollaksjonen avslørte blant annet markedsføring som var støtende, krenkende eller bygde opp under fordommer mot normale kroppsvariasjoner, at det ble brukt før- og etterbilder, gitt tilbud om kreditt eller forbrukslån, og at forbrukerne ikke fikk vite om sine rettigheter ved komplikasjoner eller feilbehandling.
– Kosmetiske inngrep er kostbare og kan ha store konsekvenser for helsen. Derfor er det viktig at forbrukerne gis klar informasjon, ikke bare om selve behandlingen, men også om hvilke rettigheter man har som pasient ved en privat helseklinikk, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.
Overlege Knut Skolleborg er spesialist i plastisk kirurgi ved Colosseumklinikken AS og tidligere formann i Norsk plastikkirurgisk forening. Han er kritisk til at så mange bryter regelverket.
– Det er ikke bra. Regelverket skal følges, selv om man ikke nødvendigvis er enig i alt, sier Skolleborg til Tidsskriftet.
– Samtidig må jeg få understreke at Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder markedsføring av kosmetiske inngrep, og regelverket er relativt nytt. Det kan se ut som om kontrollmyndigheten tolker regelverket unødvendig strengt i enkelte tilfeller, sier han.
Skolleborg er enig i at før- og etterbilder ikke skal brukes i markedsføring, men mener det bør skilles mellom aktiv markedsføring og informasjon som pasientene selv oppsøker.
Også overlege Frode Samdal ved Klinikk Stokkan mener det er viktig å skille mellom måten bildene brukes på.
– Informasjonsbrosjyrer som pasienter kan få tilsendt fra klinikkene inneholder bilder og tekst med objektiv og nøktern informasjon, for eksempel om hvordan arrene kan synes, og hvordan brystene kan sige etter operasjon, forteller han.
Samdal har sammen med formann i Norsk forening for estetisk plastikkirurgi, Petter Frode Amland, gått gjennom alle medlemmenes nettsider på jakt etter før- og etterbilder.
– Det er nå ingen klinikker som drives av godkjente spesialister i plastikkirurgi som har før- og etterbilder på sine nettsider, sier Samdal til Tidsskriftet.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/10661
