Legeforeningen har fått nye lover. Ny organisering avspeiler vektleggingen av vår faglige profil
Landsstyremøtet viste bredden i vårt faglige engasjement, og gode debatter som spente fra lokalsykehus og interkommunal legevakt til rusomsorg og forskning preget møtet.
Organisasjonssaken ble avsluttet og nye lover for Legeforeningen er vedtatt. Den største endringen gjelder dagens spesialforeninger. Fra 1. januar 2007 vil alle spesialforeninger som representerer en spesialitet få status som underavdelinger på lik linje med lokalforeninger og yrkesforeninger, og omdøpes til fagmedisinske foreninger. Vektlegging av faglig profil har vært et ønske helt siden landsstyret drøftet det såkalte Profilutvalgets innstilling på landsstyremøtet i Oslo i 1999. Kontinuerlig søkelys på faglighetens kår i helsetjenesten er nødvendig. Vår nye organisering gir bedre rammebetingelser for at faget skal kunne sette dagsorden og påvirke utviklingen av helsetjenesten, både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Prosessen i foreningen har vært grundig og var viktig. Svært mange organisasjonsledd har sendt inn gode høringssvar som har vært avgjørende for et godt resultat. I Legeforeningens sekretariatet har en dyktig lovgruppe arbeidet for å bygge opp lovene og ivareta de innspill som er kommet på en god måte. Jeg benytter anledningen til å si takk for en flott innsats. De nye lovene danner et grunnlag for det kommende omorganiseringsarbeidet. I tiden fremover blir det viktig for alle ledd i foreningen å sette seg inn i endringene. Jeg er sikker på at foreningen internt nå vil samarbeide godt for å få den nye strukturen på plass.
Lovfesting av regionsutvalgene ble ivrig debattert under behandlingen av lovendringene. Flere delegater fremhevet regionsutvalgenes positive rolle som diskusjonsarena og kontaktpunkt mot de regionale helseforetakene. Regionsutvalgene ble vedtatt tatt inn i lovene som del av Legeforeningens organisasjon. Før regionsutvalgene kan finne sin endelige form, må evalueringen av dem fullføres. Evalueringen vil bli lagt frem på landsstyremøtet i 2007.
Engasjert meningsutveksling om lokalsykehus, interkommunal legevakt, rusomsorg og medisinsk forskning plasserte landstyremøtet i faglighetens tegn. Jeg hadde gleden av å legge frem Legeforeningens rapport om lokalsykehusenes fremtidige rolle (1) som innledning til møtets helsepolitiske debatt. Her innledet også helseminister Sylvia Brustad, leder av Helse- og omsorgskomiteen Harald T. Nesvik og stortingsrepresentant og tidligere sykehusdirektør Gunvald Ludvigsen. Rapporten fikk god tilslutning fra tilstedeværende politikere og øvrige debattanter. Diskusjonen dreide seg i stor grad om det faglige innholdet i og funksjonen for lokalsykehusene. Regjeringen har uttalt at ingen lokalsykehus skal legges ned, men hva de skal gjøre, arbeides det fortsatt med. Legeforeningens rapport er derfor et viktig innspill.
Landsstyret vedtok enstemmig en resolusjon hvor hovedbudskapet er at lokalsykehusfunksjonen må styrkes både ved små og store sykehus. Lokalsykehusene må ha medisinsk breddekompetanse og være forankret i sammenhengende behandlingskjeder helt fra primærhelsetjenesten. Lokalsykehus med akuttberedskap må som et minimum ha vaktkompetanse i indremedisin, kirurgi og anestesiologi og ha tilgang til laboratorie- og radiologitjenester. Flere delegater var opptatt av psykiatriens plass i lokalsykehusene. Sentralstyret fikk i oppdrag fra landsstyret å utrede integrering av lokalsykehusfunksjoner i psykiatri og somatikk med hensyn til samarbeid, samlokalisering og ansvardeling.
Rapporten Vind i seilene for medisinsk forskning, som omhandler Legeforeningens engasjement i medisinsk forskning, ble presentert og diskutert. Den er utarbeidet av forskningsutvalget, har vært på høring og er behandlet av sentralstyret. På landsstyremøtet ble et punktprogram på 15 konkrete forslag til tiltak lagt frem. Landsstyret sluttet seg enstemmig til disse. Det er viktig at Legeforeningen nå fortsetter arbeidet med å få gjennomført punktprogrammet og samtidig arbeider videre med hva som skal være foreningens generelle forskningspolitikk. En rapport om dette skal legges frem for et senere landsstyremøte.
Legeforeningens statusrapport om helsetjenester til rusmiddelavhengige (2) ble lagt frem tidligere i år. Den dannet grunnlag for en grundig gjennomgang og debatt om dette temaet på landsstyremøtet. Landsstyret vedtok en resolusjon om alkohol som i et folkehelseperspektiv er det største rusmiddelproblemet. Myndigheter og arbeidslivets aktører utfordres til særlig å styrke det forebyggende arbeidet gjennom en restriktiv rusmiddelpolitikk, etablere rusfrie arenaer for ungdom og tidlig identifisering av risikofylt rusmiddelbruk. Legeforeningens gjennombruddsprosjekt innen rusomsorgen er i avslutningsfasen, og de mange lokale prosjektene ser ut til å fremvise gode resultater. Legeforeningen har lenge arbeidet for etablering av interkommunalt legevaktsamarbeid. Etter innledning og debatt vedtok landsstyret også her en resolusjon. Denne peker på hvordan et samarbeid om legevakt vil kunne bedre kvaliteten og tilgjengeligheten til legevakt, og samtidig kunne bedre rekrutteringen av fastleger til steder som i dag har manglende stabilitet i legedekningen bl.a. pga høy vaktbelastning.
Landstyremøtet var preget av god stemning. Jeg vil få takke delegatene for gode debatter. Å være landsstyredelegat er et viktig tillitsverv hvor man er representant for mange medlemmer – en rolle som delegatene ivaretok på en utmerket måte. Jeg vil også få rette en stor takk til Legeforeningens sekretariat som i år hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av møtet. Et knirkefritt arrangement lover godt for fremtidige landsstyremøter, som er vedtatt arrangert i Oslo annethvert år. Takk også til Tidsskriftet, nettredaksjonen og informasjonsseksjonen for svært godt informasjonsarbeid i forkant og under møtet samt arrangering av presselunsjen. Oslo legeforening bidro med en hyggelig og vellykket organisert teaterkveld med påfølgende middag, et kjærkomment avbrekk for møtedeltakerne.
Takk for et godt landsstyremøte!
