Kvinner vinner terreng i medisinen, men kjønnsfordelingen i spesialitetene er ujevn. Legeforeningen må synliggjøre konsekvenser av skjevhetene og arbeide for kjønnsbalanse.
Flere kvinner – nye trender? Ragnhild Emblem (f.v. bak), Marte Walstad, Kjell Åsmund Salvesen, Elisabeth Gjerberg og Dag Brendefur innledet til debatt. Foto Ingrid M. Høie
Slik oppsummerte deltakere på likestillingsutvalgets seminar Fra mannsbastion til kvinnefront som ble holdt på Soria Moria i april.
Mannlige kirurger, kvinnelige gynekologer
Nesten 38 % av legene og 62 % av medisinstudentene i Norge er kvinner. Om ti år vil halvparten av alle leger i yrkesaktiv alder være kvinner. Kvinnelige leger har en tendens til å velge spesialiteter med lav vaktbelastning eller spesialiteter hvor det allerede er mange kvinner, i første rekke gjelder dette kvinnesykdommer, fødselshjelp og psykiatri. Resultatet er til dels betydelige variasjoner i kjønnsfordelingen. Mens 65 % av barne- og ungdomspsykiaterne er kvinner, er kvinneandelen i thoraxkirurgi 3 %. Gynekolog Kjell Åsmund Salvesen presenterte seg humoristisk som en utdøende rase.
– I løpet av mine 19 år innen faget har kvinneandelen økt fra ca. 5 % til 75 %. Er dette en ønsket utvikling? Det er feil å tro at kvinnelige pasienter helst vil ha kvinnelige gynekologer. De vil ha dyktige, empatiske leger, mente Salvesen.
– At legeyrket har gått fra å være mannsbastion til kvinnefront stemmer ikke for kirurgiske fag, mente barnekirurg Ragnhild Emblem. Hun fremhevet nødvendigheten av kvinner i ledelse og i forskning. – Hvis virkeligheten bare blir tolket av menn, speiles ikke hele virkeligheten. Begge kjønn må produsere medisinsk kunnskap og bidra til kunnskapsgrunnlaget, sa Emblem.
Nettverksbygging for rekruttering
Tom Sundar, leder av Legeforeningens likestillingsutvalg, sier det blir en utfordring å rekruttere kvinner til flere spesialiteter og stimulere kvinnelige leger til å gå inn i lederstillinger. – Selv i spesialiteter med kvinnedominans, er de fleste lederstillinger besatt av menn, opplyser Sundar.
Han peker på at en jevnere kjønnsfordeling på sikt kan gi nødvendige endringer i medisinsk praksis og kunnskap, f. eks. økt oppmerksomhet om typiske kvinnelidelser som muskel- og skjelettplager.
– Hvordan kan Legeforeningen følge opp for å motvirke store skjevheter innen spesialitetene og ledelse?
– Blant annet ved å synliggjøre konsekvenser av skjevhetene. Dette bør gjøres til et tema i så vel medisinstudiet som i spesialistutdanningen. Nettverksbygging kan være et effektivt virkemiddel for å bedre rekrutteringen til kjønnsdominerte spesialiteter. De positive erfaringene fra ledelsesprosjektet Frist meg inn i ledelse , som Legeforeningen gjennomførte i fjor i samarbeid med Helse Øst og Helse Sør, gir et godt utgangspunkt for nye rekrutteringstiltak. Og seminaret har gitt Likestillingsutvalget en rekke gode ideer å arbeide videre med. Det ble bl.a. foreslått å etablere en rådgivningstjeneste for leger som skal velge spesialitet og gjøre karrierevalg. En slik tjeneste kan f.eks. forankres i Legeforeningens sekretariat, mener Sundar.
