Statens helsetilsyn beklager at det i Molven & Holmboes tilsvar (1) til et innlegg av Oftebro og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 10/2006 (2) ble gitt en upresis gjengivelse av artikkelen det ble referert til (3). Denne artikkelen tar utgangspunkt i en gjennomgang av tilsynssaker mot allmennleger fra perioden 2000 – 02. Som Oftebro påpeker (2) var det i 44 % av tilfellene der fylkeslegene mente det var grunn til reaksjon at Statens helsetilsyn hadde sammenfallende vurderinger. Det var delvis sammenfall i 15 % av tilfellene. Dette innebærer manglende sammenfall i anvendelse/tolking av referanselitteratur eller vektlegging av elementer i hendelsesforløpet, uten at dette direkte påvirket vedtaket om reaksjon eller ikke.
I allmennlegesakene er det vesentlige vurderingstemaet om legen i tilstrekkelig grad har forholdt seg til muligheten for at alvorlig tilstand kan foreligge – eller om det i tilstrekkelig grad er truffet tiltak for å unngå uønsket behandlingsresultat (3). For å øke graden av forutsigbarhet i slike vurderinger bør saker innenfor sammenliknbare problemstillinger kunne ses i sammenheng. Vedtak om reaksjon bestemmes av grad av avvikende praksis fra det som angis i retningsgivende og anerkjent litteratur. Slik litteratur beskriver i det vesentlige beste praksis (best practice).
Ulike vurderinger i et system der sakene oversendes for ny gjennomgang, bør imidlertid ikke overraske. For eksempel kan det komme til nye opplysninger, påklaget helsepersonell får ny mulighet til å forklare seg, og nye eksterne vurderinger kan bli innhentet. Dette er en kvalitetssikring av saksbehandlingen og innebærer økt rettssikkerhet for partene. På den annen side ligger utfordringen i å utforme kvalitetsforberedende tiltak for å sikre lik tenkemåte i praksis. Dette arbeidet har pågått i noen år ved kurs og seminarer og utarbeiding av saksbehandlingsveiledere.
Når det er lagt opp til en behandling av saker der alle formelle reaksjoner skal gis fra den sentrale instans (Statens helsetilsyn), innebærer dette også en normering som helsetilsynet i fylkene forventes å forholde seg til. I gjennomgangen av praksis i tilsynssaker i 2003 og 2004 knyttet til spørsmål om forsvarlig behandling ble det funnet at Statens helsetilsyn opprettholdt vurderingen til helsetilsynet i fylkene i 72 % av sakene (4).
