Foreldre opplever mer stress ved prenatal diagnostisering av misdannelser, og det var høyere dødelighet blant nyfødte med medfødt mellomgulvsbrokk som ble diagnostisert prenatalt.
Hans Skari. Foto Jarle Høydal
De siste tre tiårs utvikling innen prenatal ultralyddiagnostikk har vært formidabel. Dette gir nye muligheter for informasjon om sykdom og misdannelser allerede på fosterstadiet, for fosterkirurgi, planlagt forløsning og spesialistbehandling umiddelbart etter fødsel eller abort. I avhandlingen Consequences of prenatal diagnosis of congenital malformations har Hans Skari undersøkt betydningen av prenatal diagnose for den nyfødte og foreldrene.
Medfødt mellomgulvsbrokk (CDH) ble brukt som modell for tilfeller hvor barnet har alvorlig misdannelse. Behandlingsopplegget ved ulike skandinaviske sentre ble sammenliknet. Av dem som ble henvist for nyfødtkirurgi ble en tredel diagnostisert prenatalt. Det var høyere dødelighet i denne gruppen enn blant dem som ble diagnostisert etter fødselen, sannsynligvis fordi det forelå mer alvorlig sykdom.
Skari har også studert foreldrereaksjoner etter fødsel av et friskt eller et sykt barn ved hjelp av psykometriske metoder.
– Vi fant at foreldrene opplevde mer stress når de fikk vite om barnets sykdom på fosterstadiet. Dette er motsatt av hva man tidligere har trodd, sier Skari.
Avhandlingen utgår fra Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk 1, Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Skari disputerte for dr.med.-graden 29.3. 2006.
Congenital diaphragmatic hernia (CDH): Medfødt mellomgulvsbrokk. Hyppigheten er ca. en av 4 000 fødsler. Overlevelse blant nyfødte henvist til perinatalt senter var 55,4 %, ifølge Hans Skari. Overlevelse i populasjonsbaserte studier var 43,5 %, med dårligst overlevelse (30,9 %) i gruppen med prenatalt diagnostisert diafragmahernie (inkluderer også prenatale dødsfall og dødsfall umiddelbart etter fødsel). Man regner at prognosen er relativt god for de pasientene som overlever den første perioden. Unntaket er barn med alvorlige tilleggsmisdannelser og alvorlige komplikasjoner etter ECMO (extra corporeal membrane oxygenation).
Psykometrisk metode: Metode for å måle (kvantitere) psykologiske reaksjoner og psykologiske egenskaper. Brukes blant annet innenfor fagfeltene psykologi, pedagogikk og sosiologi. I avhandlingen er følgende standardiserte spørreskjemaer benyttet: GHQ 28 – General Health Questionnaire – 28 item (spørsmål) STAI X-1 State Anxiety Inventory – 20 spørsmål IES 15 – Impact of Event ScNyheterNyheterale – 15 spørsmål.
Se oversikt over doktoravhandlinger i seksjonen Oss imellom på side 1708
www.tidsskriftet.no/doktoravhandlinger
