Legeforeningens rapport om lokalsykehusenes fremtidige rolle ble mottatt som en gave fra oven av stortingspolitikere. Helseministeren ble oppfordret til å bruke rapporten som grunnlag for en bredere diskusjon i Stortinget.
Gunvald Ludvigsen (V), statsråd Sylvia Brustad (Ap), Harald T. Nesvik (Frp) og Torunn Janbu innledet til debatt. Foto Cecilie Bakken
I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at ingen lokalsykehus skal legges ned, men lokalsykehusenes faglige innhold nevnes ikke. Det var en oppgave et utvalg nedsatt av Legeforeningen tok fatt i og fremmet forslag og fremmet om i rapporten Lokalsykehusenes fremtidige rolle (1 , 2 ).
Breddekompetanse
Etter Legeforeningens syn må det legges vekt på følgende: Breddekompetansen må styrkes ved alle sykehus. Lokalsykehusenes plassering i sammenhengende behandlingskjeder må klargjøres. Dersom sykehuset skal ha akuttfunksjon må det stilles klare krav om vaktkompetanse innen indremedisin, generell kirurgi, anestesiologi og klinisk kjemiske og radiologiske støttetjenester.
– Spesialisthelsetjenesten må bygge på spisskompetanse og breddekompetanse, understreket Torunn Janbu.
Mens Legeforeningen med spisskompetanse forstår kompetanse, kunnskap og teknologi som kreves for å ivareta pasienter med en avgrenset problemstilling, er breddekompetanse avgjørende for med et bredt faglig perspektiv å ivareta pasienter med uavklarte eller sammensatte problemstillinger.
– Mange pasienter som henvises til sykehus har ingen entydig og avklart diagnose. Sykehusenes oppgave blir å finne ut hva som feiler pasienten. Kvalitet i utredning og diagnostikk er avgjørende for å velge riktig behandling. Sammensatte og uavklarte lidelser krever at sykehuset har breddekompetanse til å vurdere hele pasientens problemstilling og lidelse. Satser man for smalt, kan man gå i feil retning. Det er tids- og ressurskrevende, og kan i verste fall kan føre til feildiagnostisering, sa Janbu.
Etterspør bred diskusjon
I sitt innlegg i den helsepolitiske debatten på landsstyremøtet, gjorde statsråd Sylvia Brustad det klart at lokalsykehusenes tjenester vil være fundamentale i morgendagens helsetjenestetilbud. Regjeringen vil blant annet opprettholde et desentralisert sykehustilbud med nærhet til fødetilbud og akuttfunksjoner, og videreføre arbeidet med arbeidsdeling mellom sykehus. Brustad opplyste at lokalsykehusenes rolle skal omtales i Nasjonal helseplan, som legges ut til høring om kort tid.
Lokalsykehusenes fremtidige funksjon høstet stort engasjement blant landsmøtedelegatene, og støtten til Legeforeningens faglige budskap var unison. Et sentralt tema i diskusjonen var forholdet mellom volum og kvalitet, og spørsmål om sentralisering og desentralisering av ulike tjenestetilbud. Statsråden støttet sentraliseringen av enkelte fagområder, blant annet innen kreftkirurgi. Hun pekte på at effekten av behandling innen eggstokkreft er av hengig av stort volum. Samtidig understreket hun at lokalsykehusene må rustes opp for bedre å kunne utnytte muligheter som ligger i medisinsk-teknologisk utvikling.
Lederen av Helse- og omsorgskomiteen Harald T. Nesvik (Frp), uttrykte bekymring for at lokalsykehusene ikke vil bli gjenstand for bred diskusjon i Stortinget. Nesvik etterlyste at regjeringen tar initiativ til en stortingsmelding eller proposisjon om dette temaet på bakgrunn av Legeforeningens rapport. Han fikk også støtte for sitt syn at stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen som i denne sammenheng deltok i debatten som representant for distrikts-Norge.
