Kvinner i alderen 55 – 69 år som gjennomgikk mammografiscreening, ble overdiagnostisert i 10 % av tilfellene. Det viser en ny svensk studie.
Studien omfattet 42 000 kvinner i alderen 45 – 69 år i Malmö (1). Overdiagnostikk ble definert som insidensen av invasiv brystkreft og brystkreft in situ blant kvinner som ble screenet og blant en gruppe kontrollkvinner. Raten for overdiagnostikk ble beregnet ti år og 25 år etter at screeningen fant sted. Studien var populasjonsbasert og basert på individuell randomisering og har den hittil lengste oppfølging i forhold til tilsvarende undersøkelser.
Etter ti år var brystkreftrisikoen 24 % høyere i intervensjonsgruppen. Ytterligere 15 år senere var overdiagnostiseringen av brystkreft i intervensjonsgruppen 10 % blant kvinner som var 55 – 69 år da de ble invitert til å bli screeningundersøkt, mens forskjellene i aldersgruppen 45 – 54 år var blitt utjevnet.
– Mammografiscreening reiser fortsatt mange spørsmål. Liv spares, men samtidig påføres kvinner en kreftdiagnose som ville forblitt klinisk uerkjent senere i livet, sier Roar Johnsen, professor i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
– Mange eldre kvinner i Malmö som ikke ble invitert til screening, tok initiativ til mammografi på egen hånd. En tredel av tilfellene ble dessuten oppdaget klinisk. Når man regner med disse, vil raten for overdiagnostiserte tilfeller være nærmere 25 – 30 %. Det er vanskelig å formidle at screeningen innebærer at for hvert sparte liv påføres to kvinner unødvendige påkjenninger for behandling av brystkreft de ellers ikke ville ha fått.
Andre faktorer er individuelle og samfunnsmessige kostnader, både som følge av overdiagnostisering og av etterundersøkelse ved usikkert funn ved primærscreeningen. Diskusjonen om mammografiscreening er definitivt ikke avsluttet, sier Johnsen.
