Bruk av antibiotika i sykehus varierer stort mellom landene i Europa. Norge og Sverige bruker minst, viser ny studie.
I en retrospektiv belgisk studie, publisert i Journal of Antimicrobial Chemotherapy, har forfatterne sett på antibiotikabruken ved sykehus i 15 europeiske land i perioden fra 1997 til 2002.
Forfatterne fra European Surveillance of Antibiotic Consumption Project Group konkluderer med at det er store forskjeller mellom landene. Frankrike og Finland er de største forbrukerne av antibiotika, mens Norge og Sverige er mest restriktive.
Ved sykehusene ble det i gjennomsnitt brukt 2,1 definerte døgndoser (DDD) per 1 000 innbyggere i 2002. I Finland og Frankrike lå dette snittet på 3,9, mens det i Norge og Sverige ble brukt i gjennomsnitt 1,3 DDD per 1 000 innbyggere. Når det gjelder penicillin varierte bruken fra 57 % til 36 % i 13 land, men var helt nede i 13 % i Finland. Bruken av cefalosporin var høy i Hellas (31 %) men lav i Frankrike (8 %). Også bruken av tetrasyklin, makrolid-antibiotika og kinolon varierte, sistnevnte med 17 % i Finland og 4 % i Norge.
– Selv om demografiske og epidemiologiske faktorer kan forklare noe av de store forskjellene, viser denne studien et klart overforbruk av antibiotika ved sykehus i enkelte land i Europa, skriver forfatterne, ifølge BMJ.
Overlege Dag Berild ved Aker universitetssykehus sier dette er en studie som er blitt etterlyst i mange år.
– Dette er en verdifull studie med mange viktige poeng. Som det påpekes er det en merkelig og uforklarlig forskjell mellom landene både når det gjelder antibiotika generelt og bredspektrede antibiotika spesielt. Og forbruket i sykehus gjenspeiler gjerne forbruket i allmennpraksis, sier Berild til Tidsskriftet.
Han mener Norge og de andre skandinaviske landene som kommer best ut, har grunn til å være stolte. Men han ser likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene, for det brukes fremdeles for mye antibiotika. De siste 20 – 30 årene har totalforbruket økt med 30 %.
– Det som er minst like bekymringsfullt er at bruken av bredspektrede antibiotika også har økt voldsomt de siste åtte årene. For eksempel har bruken av tredjegenerasjons cefalosporiner økt med 70 % i denne perioden, sier Berild.
Siden det ikke har vært noen endringer i resistensmønsteret som skulle tilsi en slik økning, er den uheldig, mener han. Berild understreker viktigheten av å fortsette den skandinaviske tradisjonen med et relativt lavt totalforbruk av antibiotika og av smalspektrede antibiotika som penicillin og aminoglykosider.
– Det er en grunn til at infeksjonsmedisinere fra Sør-Europa og USA på internasjonale kongresser sier «Save the Scandinavian bacterias. They are the only normal ones».
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/10912
