Tidligere overlege ved medisinsk avdeling, Hammerfest Sykehus, Per Ingvaldsen døde 17.9. 2005, 75 år gammel. Ingvaldsen var fra Oslo hvor han ble cand.med. i 1956.
Han arbeidet som assistentlege ved Ullevål sykehus og ved Sentralsykehuset i Kristiansand før han fikk stilling som indremedisiner ved Lier psykiatriske sykehus. I Kristiansand hadde han vært med på Sørlandets første pacemakerimplantasjon. Han var kliniker av den gamle skolen, men samtidig var han også fascinert av laboratoriemedisinens fremskritt og det nye medisintekniske utstyret som kom på denne tiden.
Per Ingvaldsen kom til Hammerfest som overlege ved medisinsk avdeling i 1972. Her ble han snart en av drivkreftene i arbeidet med utvidelse og modernisering av sykehuset i midten av 70-årene. Han var spesielt opptatt av de tekniske løsninger, og den nye intensivavdelingen var i sin tid en av de mest moderne i Europa.
Han var en dyktig kliniker og en allsidig indremedisiner. Særlig kardiologien stod hans hjerte nær, med pasientovervåking, pacemakerbehandling, ekko- og dopplerundersøkelser, og han tok også imot telefon-EKG fra fylkets utposter for snart 30 år siden. Kongstanken var at et godt utstyrt sykehus lettere ville rekruttere – og ikke minst beholde – interesserte, yngre leger over lengre tid. Dette var en politikk som på alle måter kom både avdelingen og Finnmarks befolkning til gode. Tidlig innså han også betydningen av å legge forholdene til rette for landsdelens egne studenter og unge kolleger.
På sin lune og omsorgsfulle måte var Per en glimrende inspirator og læremester. Han visste å gi de underordnede ansvar og utfordrende oppgaver som befestet deres interesse for faget indremedisin. Også hans vennlighet og fine holdninger overfor pasientene vil bli husket. Vi er mange som med glede og i takknemlighet tenker tilbake på tiden i Hammerfest under Per Ingvaldsens supervisjon.
De første 12 årene var han stort sett alene som spesialist og overlege ved medisinsk avdeling, og det var vanskelig å reise bort. Ansvaret må ha vært tungt, men han klaget aldri. Det står stor respekt av hans innsats som overlege i Finnmark i mer enn et kvart århundre.
Som alderspensjonist flyttet han og Marit tilbake til Oslo. Alle hadde ønsket dem en god pensjonisttilværelse, men kort tid før sin avgang ble han dessverre rammet av slitsom sykdom som formørket de siste leveårene.
Våre varme tanker går til Marit, og til barn og barnebarn. Vi lyser fred over Pers minne.
