Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om nasjonal helseplan gir ikke løfte om et samlet strategisk grep om folkehelsearbeidet og utvikling av helsetjenestene, mener Legeforeningen.
– Utfordringene innenfor ansvars- og oppgavedeling, samhandling og prioritering i helsetjenestene viser behovet for å utarbeide en nasjonal helseplan. Men en slik plan må ha et vidt og langsiktig perspektiv, og strategiene må være tydelige, helhetlige og visjonære for å møte disse utfordringene, sier Legeforeningen i en høringsuttalelse.
I Regjeringens politiske plattform erklæres det at Stortinget skal behandle en nasjonal helseplan hvert ferde år. Det er på denne bakgrunn at departementet har sendt ut et notat som gir forslag til utforming av planen, på bred høring. Nasjonal helseplan skal legges frem i tilknytning til høstens statsbudsjett.
– Folkehelsearbeidet og primærhelsetjenesten er mangelfullt beskrevet i planen, og den inneholder få eller ingen strategiske utviklingsambisjoner på disse områdene. Uten at disse får sin rettmessige plass, vil det heller ikke kunne tas grep om problemene knyttet til ansvars- og oppgavedeling, samhandling og prioritering, påpeker Legeforeningen.
Når det gjelder folkehelsearbeidet støtter foreningen målsettingen om en effektiv befolkningsrettet forebyggende innsats, og at dette forutsetter tverrsektorielle løsninger, men etterlyser samtidig en samlet beskrivelse av eksisterende statlige og kommunale satsninger med betydning for folkehelsen, og som kan understøtte målsettingen om et bredt og effektivt folkehelsearbeid. Dette vil gi et nødvendig bredere perspektiv på folkehelsearbeidet enn hva departementets høringsnotat legger opp til, mener Legeforeningen.
Må bygge på faglige vurderinger
Bedre prioritering er en målsetting ifølge høringsnotatet, men dette området er smalt og deskriptivt omtalt. Nasjonal helseplan bør gi konkrete politiske signaler på hvordan helsetjenesten skal prioritere mellom sine oppgaver. Dette ble også anbefalt i evalueringen av sykehusreformen. Prioritering må bygge på faglige vurderinger, og ressursallokeringen som gjøres på politisk og administrativt nivå, må følge av de faglige prioriteringsanbefalingene, mener Legeforeningen. Foreningen peker spesielt på behovet for å se prioritering i primær- og spesialisthelsetjenesten i sammenheng, samt at det er nødvendig med en bred gjennomgang av egenandelssystemet i forhold til prioritering.
Legeforeningen peker videre på at det er en svakhet at analyser og tiltak knyttet til viktige eksisterende og kommende satsningsområder, ikke inngår som en integrert del av høringsgrunnlaget for nasjonal helseplan. Dette gjelder særlig den kommende omsorgsmeldingen. – Nasjonal helseplan vil styrkes ved at de faglige vurderingene knyttet til disse satsningsområdene settes inn i en strategisk og helhetlig sammenheng, mener foreningen.
For å støtte opp under målsettingen om en helhetlig nasjonal helseplan må statusbeskrivelse, analyse og strategiske tiltak i første rekke utdypes og konkretiseres innenfor folkehelsearbeidet og primærhelsetjenesten, samt at ansvars- og oppgavedeling, samhandling og prioritering vurderes både fra primær- og spesialisthelsetjenestens perspektiver.
Samlet løft
Evalueringene av sykehusreformen viser at foretakene har rettet oppmerksomheten mot økonomiske, administrative og ledelsesmessige forhold. I flere sammenhenger har Legeforeningen imidlertid etterlyst en oppfølging av sykehusreformen som setter søkelyset på økt faglighet i spesialisthelsetjenesten. Styring, organisering og finansieringen av helsetjenestene må ta utgangspunkt i det som understøtter god faglig virksomhet som tjener til pasientens beste. Foreningen mener at høringsnotatet i for stor grad retter oppmerksomheten mot rammevilkårene for kvalitet. Kvalitetsarbeidet bør i større grad rettes mot konkret pasientbehandling og pasientens forløp innenfor helsetjenestene. Det er det faglige innholdet i helsetilbudet til pasienten – og prosessene og rutinene rundt pasientkontakten – som er avgjørende for kvalitet, mener foreningen. Prosesser som er pasientnære og som påvirker pasientens forløp gjennom helsetjenesten trenger et særlig løft. Dette forutsetter at alle sentrale aktører deltar i forbedringsarbeidet og at arbeidet er godt forankret i ledelsen i den enkelte virksomhet. Et samlet grep om kvalitetsforbedring krever også at det forebyggende arbeidet, primær- og spesialisthelsetjeneste og rehabilitering ses i sammenheng.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=102014
