Vi takker Per Olav Kormeset for kommentarene til artikkelen vår (1). Vi registrerer at Kormeset ikke trekker våre funn og vurderinger i tvil, selv om det kan se ut som om han og vi har litt forskjellige terskler for hva som oppfattes som villedende.
Innlegget gir oss en velkommen mulighet til å presisere og utdype et etter vår mening viktig forhold: Vi synes ikke at det er påfallende at 61 % av artiklene som ble brukt til å underbygge reklamepåstander, ikke inneholdt opplysninger om forfatternes interessekonflikter i form av industrirelasjoner. Vi mener derimot at det er bemerkelsesverdig at så lite som 7 % av artiklene inneholdt opplysninger om fravær av slike relasjoner og at 32 % av dem ikke inneholdt informasjon om potensielle interessekonflikter.
Vi er tiltakende bekymret over at «den overveiende delen av kliniske studier på legemidler gjøres i samarbeid med eller i regi av legemiddelindustrien» (2). Vi ser stadig at disse forskningsprosjektene planlegges, gjennomføres og rapporteres på en måte som dreier konklusjonene i den retningen legemiddelprodusentene ønsker, noe som også er vist i vitenskapelige undersøkelser (3). Denne uheldige situasjonen forsterkes ytterligere ved at demarkasjonslinjen mellom industri og opinionsdannere i fagmiljøene ofte er vanskelig å få øye på. Marcia Angell skrev i sin tid som sjefredaktør i New England Journal of Medicine: «To rely on drug companies for unbiased evaluations of their products makes about as much sense as relying on beer companies to teach us about alcoholism» (4). Hvis man ønsker balansert og seriøs informasjon om legemidler, bør man gå til uavhengige kilder og fagpersoner uten industribindinger.
