Kunnskapsgrunnlaget for individrettet medisinsk forebygging er for snevert. Dette kan føre til overbehandling av pasienter, etiske dilemmaer for legene og uheldig disponering av ressurser.

Linn Getz. Foto privat

Forhøyet risiko for sykdom påvises hos en stadig større del av befolkningen, og allmennlegene må ta stilling til stadig flere medisinskteknologiske tiltak som kan redusere denne risikoen, ifølge Linn Getz.

16. juni disputerte hun for Ph.D.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet med avhandlingen Sustainable and responsible preventive medicine. Conceptualising ethical dilemmas arising from clinical implementation of advancing medical technology. Her belyser hun særlig tre kliniske aktivitetsområder: bruk av ultralyd i svangerskapet, forebygging av hjerte- og karsykdommer i klinisk praksis og dialogen mellom pasient og fastlege.

– Det kommer en mengde råd fra ulike spesialistmiljøer, men er summen av dem bærekraftig? Det er ikke nødvendigvis god medisin å hevde at det store flertall av den voksne befolkningen har behov for maksimal klinisk oppmerksomhet på grunn av risiko for hjertesykdom, eller at enkeltpasienter utsettes for ukoordinerte tiltak, sier Getz til Tidsskriftet.

Hun mener det er behov for en mer konsistent teoretisk basis for individrettet forebyggende medisin.

CGH: Komparativ genomisk hybridisering. Metoden gir informasjon om kva for delar av arvematerialet til kreftcellene som er tapt eller amplifisert. Ein merkar DNA frå kreftceller og normale celler med ulike fluorescerande fargestoff, og hybridiserer dette DNA til normale kromosom. Dataanalysar viser tap eller auka tal på kopiar av kromosomområde.

IF-FISH: Fluorescens in situ-hybridisering på cellekjernar i interfase. Bitar av bestemte kromosom vert merka med fluorescens og deretter hybridiserte til cellekjernar. Resultata vert analyserte ved hjelp av mikroskopi. Metoden kan brukast for å analysere tal på kromosom eller spesifikke kromosomområde/gen, eller for å sjå på spesifikke strukturelle kromosomavvik.