Et lovfestet krav til kommunene om å tilby influensavaksinasjon av risikogrupper vil være et viktig grep for å øke vaksinasjonsdekningen.
Norge har lavest vaksinasjonsdekning i befolkningen totalt sett. Illustrasjonsfoto
Influensavaksinering i kommunen skal i henhold til forskriften organiseres slik kommunen finner det hensiktsmessig. Forskriften åpner for samarbeid mellom de forskjellige delene av kommunens helsetjeneste om gjennomføringen av vaksinasjonsprogrammet. Samtidig er det gitt anbefalinger i merknadene om å lage et vaksinasjonsprogram som også vil kunne håndtere en vaksinasjon i en pandemisituasjon.
Skreddersydd program
Legeforeningen mener det er viktig at forskriften gir kommunene denne muligheten til å «skreddersy» influensavaksinasjonsprogrammet med bakgrunn i egne ressurser, erfaringer og lokale forhold. Fastlegene bør være en viktig ressurs i dette arbeidet. De har gode kunnskaper om risikogruppene, erfaring i risikovurdering og systemer og personell til å gjennomføre vaksineringen/tilbakemelding til kommunen.
– Dette er også en god anledning til å etablere gode samarbeidsrutiner mellom de forskjellige deler av kommunehelsetjenesten og involvere fastlegene i kommunens planarbeid. Massevaksinasjon i en pandemisituasjon må etableres på eksisterende systemer fra normalsituasjonen.
Det skriver Legeforeningen i svarbrev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Departementet har sendt ut brev med utkast til forskrift og merknader om kommunens vaksinasjonstilbud i henhold til det nasjonale vaksinasjonsprogrammet med hjemmel i smittevernloven.
Lovpålagt oppgave
Norge er blant de land i Europa som har lavest vaksinasjonsdekning i befolkningen totalt sett og i risikogruppene. Gjennom tilslutning til Verdens helseorganisasjons (WHO) resolusjon om bekjempelse av influensa har norske helsemyndigheter imidlertid uttrykt enighet om å tilstrebe en økning av dekningen av influensavaksinen til 75 % i 2010 i risikogruppene, mot tidligere 30 – 40 %.
Gjennomføringen av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet er en lovpålagt oppgave for kommunehelsetjenesten. Dagens ordning for influensavaksine av risikogrupper er imidlertid ikke nedfelt i regelverk, men er etablert i forhold til praksis. Departementet foreslår derfor å utvide det nasjonale vaksinasjonsprogrammet med et influensavaksinasjonsprogram for nærmere bestemte risikogrupper. De foreslår også at bestemmelsene i barnevaksinasjonsprogrammet flyttes til den nye forskriften, og at det foretas nødvendige tekniske endringer i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i SYSVAK-registerforskriften (det nasjonale vaksinasjonsregisteret) og i forskrift om legemiddelforsyning.
Influensavaksinasjonsprogrammet er ikke gitt ny finansieringsordning, men forslaget gir kommunene adgang til å ta egenandel. Legeforeningen mener at dette kan føre til ytterligere redusert vaksinasjonsdekning i risikogruppene, og foreslår derfor at departementet vurderer å dekke utgiftene til influensavaksine via refusjon etter folketrygdlovens bestemmelser om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler.
Legeforeningen er opptatt av at rapporteringssystemet må synliggjøre antallet personer som er vaksinert i forhold til antall personer i risikogruppen. SYSVAK-systemet slik det er i dag – vil etter det foreningen erfarer – ikke kunne registrere meldinger om influensavaksinering i forhold til dette. Allmennlegenes journalsystemer kan vurderes brukt som kilde for å utarbeide et rapporteringssystem for vaksinasjonsdekning som vil kunne gi en bedre oversikt over vaksinasjonsdekningen i risikogruppene, skriver foreningen.
