Buruli-sår frem fra glemselen
Sykdommer som hovedsakelig rammer mennesker i fattige land, blir som regel neglisjert når det gjelder forskning og utvikling av kunnskap og behandling. Buruli-sår (buruli ulcer) er en hudsykdom forårsaket av infeksjon med Mycobacterium ulcerans. Sykdommen er vanlig i fuktige, tropiske områder og rammer først og fremst barn. Infeksjonen fører til store kroniske sår, som etterlater arr og eventuelt kontrakturer. Hvis en slik sykdom hadde rammet mange i vestlige land, ville dette ført til omfattende tiltak for å finne en effektiv behandling. Men Buruli-sår rammer stort sett folk i fattige områder av verden, og inntil det siste tiåret har sykdommen fått lite oppmerksomhet.
I 1998 tok Verdens helseorganisasjon initiativ for å rette oppmerksomheten på Buruli-sår som helseproblem. En koordinert virksomhet ble satt i gang for global kontroll og forskning på sykdommen. Forskere fra hele verdens har møttes årlig for å utveksle kunnskap, og i en artikkel som nylig er publisert i The Lancet, oppsummeres resultatene så langt (1). Man har identifisert et potent toksin, mykolakton, som sentralt i patogenesen. Smittemåten er fortsatt ukjent, men man har påvist M ulcerans i vandig miljø. Behandlingen har inntil nå vært omfattende kirurgisk eksisjon, men i de siste årene har man sett lovende resultater med antibiotikabehandling.
Buruli-sår belyser problemet med manglende forskning og utvikling av medisiner for fattigdomssykdommer og viser at man kan oppnå mye ved politisk vilje og satsing på ikke-kommersielle forskningsinitiativer. Hver dag dør 35 000 mennesker av malaria, tuberkulose, aids, sovesyke, kala-azar og Chagas’ sykdom. Uten et skifte til behovsdrevet forskning og utvikling av nye legemidler vil helsen til millioner av fattige forbli ignorert.
