Nitinolstent kom bedre ut enn angioplastikk ved endovaskulær behandling av femoralarterien.
En østerriksk gruppe har undersøkt om primær implantasjon med selvekspanderende nitinolstent (nikkel-titan) hadde anatomiske og kliniske fordeler fremfor perkutan transluminal angioplastikk (PTA) (1). Sistnevnte behandling har til nå vært foretrukket ved intervensjon på den overflatiske lårarterien, med stent som andrevalg ved teknisk svikt eller komplikasjoner.
Gruppen randomiserte 104 pasienter med alvorlig claudicatio eller kronisk iskemi i underekstremitetene (Rutherford grad 3 – 5) og påvist stenose eller okklusjon i femoralarterien. Sekundær stenting måtte foretas hos 17 av 53 (38 %) pasienter i PTA-gruppen, mest fordi effekten uteble. Restenose påvist ved angiografi var signifikant lavere blant stentpasientene etter seks (24 % mot 43 %) og 12 måneder (37 % mot 63 %). Disse pasientene kunne også gå signifikant lenger på tredemølle ved begge tidspunktene.
– Grunnet høy reokklusjonsrate og faren for stentfraktur har det i Skandinavia vært en restriktiv holdning til bruk av stenter distalt for lyskebåndet, sier avdelingsoverlege Staal Hatlinghus ved Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital.
– Resultatene fra denne studien er oppsiktsvekkende av flere grunner, bl.a. det gode primærresultatet for stenten i forhold til PTA-behandling. Effekten så ut til å holde seg og andelen stentfrakturer var påfallende lav (2 %). Det kan skyldes den spesielle nitinolstenten som er anvendt, dessuten er observasjonstiden relativt kort. PTA-gruppen kan ha kommet dårligere ut enn forventet hvis intraluminal og ikke subintimal teknikk ble benyttet hos pasienter med de lengste okklusjonene.
Studien virker metodisk solid og konklusjonene er i samsvar med funnene, men er neppe tilstrekkelig grunn til å endre praksis. Flere studier må stadfeste de gode resultatene ved primær stenting. Det vil også være interessant å sammenlikne den aktuelle stenttypen med andre, sier Hatlinghus.
