Folk som ikke har helseforsikring i USA, benytter færre forebyggende helsetjenester enn andre. Overraskende nok blir ikke forskjellen mindre med økende inntekt.
I en representativ studie av 195 000 personer i alder 18 – 64 år har en gruppe fra Yale University undersøkt sammenhengen mellom helseforsikring, inntekt og bruk av visse helsetjenester (1).
De som ikke hadde forsikring hadde mindre sannsynlighet for å benytte forebyggende helsetjenester som kreftscreening, tiltak for å redusere kardiovaskulær sykdom og oppfølging for diabetes. Høyere inntekt reduserte ikke denne forskjellen.
– De 35 % uten forsikring med husholdningsinntekt på 15 000 – 25 000 dollar omfattet mange med sosiale og helsemessige vansker, og bruken av forebyggende helsetjenester var, som ventet, lav. Mer overraskende var det at bruken blant de 5 % uten forsikring med inntekt over 75 000 dollar var like lav, og langt lavere enn de anbefalte retningslinjene. Det var til og med en tendens til at høyere inntekt hang sammen med redusert bruk av bryst- og cervixscreening og av visse kontroller for diabetikere, sier professor Bjørgulf Claussen ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.
– Forfatterne diskuterer interessant nok om noe av forklaringen kan være at mange ikke tror disse helsetjenestene er verdt prisen, at helsepersonell kan ha tendens til å overvurdere dem. Men de faller ned på at tjenestene er for dyre. De er nyttige, og føderale myndigheter må forsøke å få økt andelen med helseforsikring igjen. At amerikanerne trenger å gjøre noe med sykeforsikringen sin, er vel de fleste europeere enige om. Forventet levealder for nyfødte i USA er på 77,5 år mot 79,6 år i Norge, som har litt dårligere økonomi enn USA, sier Claussen.
