Pasienter som behandles med TNF-α-hemmere kan ha økt risiko for infeksjoner og kreft.
Tumornekrosefaktor-αer et proinflammatorisk cytokin som er sentral i patogenesen ved revmatoid artritt. Stoffer som blokkerer dette cytokinet, er effektive i behandlingen av sykdommen, og synes å stoppe den destruktive prosessen i leddene. Slik behandling blir derfor anvendt i stadig økende omfang, også ved psoriasisartritt og Bekhterevs sykdom. Tumornekrosefaktor-α er viktig i forsvaret mot infeksjoner og kreft. Det har derfor vært uttrykt bekymring for at behandlingen øker risikoen for slike sykdommer.
Nå foreligger resultatene av en metaanalyse som omfattet ni randomiserte, placebokontrollerte studier av pasienter med revmatoid artritt som ble behandlet med infliximab og adalimumab i over 12 uker (1). Studiene omfattet 3 500 pasienter i intervensjonsgruppene og 1 500 pasienter i placebogruppene. Det var økt risiko for alvorlige infeksjoner (OR 2) og en doseavhengig økt risiko for malign sykdom (OR 3,3).
– Det er kjent fra kliniske studier og den kliniske hverdag at TNF-α-hemmere øker risikoen for infeksjoner, og man er spesielt oppmerksom på tuberkulose, som vi også har observert i Norge i forbindelse med denne behandlingen, sier Hans-Jacob Haga ved Reumatologisk afdeling, Sydvestjysk Sygehus i Danmark.
– I denne metaanalysen vises det at risikoen for malignitet spesielt er knyttet til høydosebehandling med TNF-α-hemmere, mens lavdosebehandling er forbundet med kun en mindre økt risiko (OR 1,4). Det er først og fremst lavdosebehandling som benyttes i Norge. De fleste land har nå opprettet behandlingsregistre hvor alvorlige bivirkninger og hendelser ved denne type behandling registreres fortløpende, sier Haga.
