Når pasienter er utsatt for vold i nære relasjoner, kunne en ofte trenge mer kunnskap om jus, taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsrett.
Det oppga flere allmennleger etter et kurs om temaet nylig. Jan Emil Kristoffersen, leder i Allmennlegeforeningen, sier at det er viktig for fastleger å ha oppmerksomhet rettet mot familievold av alle slag.
Overlege Helle Nesvold ved legevakten i Oslo var en av lederne på kurset om behandling av kvinner utsatt for mishandling i nære relasjoner. Nesvold forteller at blant temaene som ble diskutert, var taushetsplikt versus meldeplikt til barnevernet når det er vold i familien. Når den voksne er utsatt for vold, er det normalt taushetsplikt overfor politiet, men hvis det er gjentatt og uttalt mishandling kan det være grunn til å frykte for liv.
– Det kan gi rett til å bryte taushetsplikten. Man kan i prosessen rådføre seg med jurist hos fylkeslegen og kommuneoverlegen, forklarer Nesvold. Overlegen forteller at deltakerne også ønsket ytterligere utdypning av behandlingsteknikker, om den voldelige partens psykologi og behandlingstilbud for denne. Blant rådene som ble gitt til allmennleger, var å stille konkrete spørsmål som blir presentert som generelle rutinespørsmål, slik som «Kommer du i dag på grunn av skade, sykdom eller stress knyttet til trusler, frykt eller vold fra partners side?»
Allmennlegene på kurset ble gjort oppmerksomme på at mishandlingen og faren ofte øker i fasen hvor mishandlingen avdekkes.
– Fastlegene ble derfor rådet til å unngå å vise den voldelige partner at de vet, og ikke innkalle til fellessamtaler. Slikt bør skje i en etablert og erfaren behandlingsramme, sier Nesvold. Fastleger kan oppleve lojalitetskonflikter hvis de har begge parter som pasienter. De ble derfor rådet til å overveie hvordan dette kan endres. Kristoffersen i Allmennlegeforeningen ser dette dilemmaet.
– Selv om fastlegen, som ofte har både gjerningsmann og offer på sin liste, kan være den nærmeste helsearbeider til oppfatte at noe er galt, er det grunn til å understreke at man bør søke råd hos annen ekspertise før man eventuelt intervenerer. Det bør gjøres for at ikke en alvorlig situasjon blir enda farligere for den som lider overlast, sier han.
Overlege Nesvold understreker også at det er viktig at barnet har sin egen kontakt og ikke behandles gjennom mor.
Overlegen mener ellers at helsearbeidere har mye å tjene på å samarbeide med krisesentrene, og at man burde styrke samarbeidet mellom første- og annenlinjetjenesten.
– Man burde også utvikle mer tverrfaglig samarbeid med sosialkontor, barnevern og trygdekontor for å gi gode behandlingstilbud, sier hun.
