I en artikkel om medikamentell behandling av spilleavhengighet i Tidsskriftet nr. 10/2006 er det anført om forfatterne: «Oppgitte interessekonflikter: Ingen» (1). Når det gjelder en av medforfatterne, Fred Holsten, gransket NRK i programserien Puls for en tid tilbake et par av hans mange (innbringende) interessekonflikter til diverse legemiddelfirmaer (2). Der kom det frem en rekke mildt sagt uheldige forhold. Jeg har ikke i detalj satt meg inn i Tidsskriftets regler for deklarasjon av interessekonflikter, men vedkommende professor har så vidt jeg kan se omfattende interessekonflikter knyttet nettopp til de firmaer som produserer selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Som eksempel på dette kan nevnes en kontrakt mellom legemiddelfirmaet H. Lundbeck A/S og nevnte professor, hvor det fremgår at firmaet skal utbetale 500 kroner for hver såkalt prescreenet pasient og 35 700 kroner per pasient som deltar i forsøket (maksimum 50 pasienter), hvilket utgjør en mulig biinntekt på drøyt 1,8 millioner kroner (Lundbeck, telefaks). Ifølge offentlig tilgjengelige skattelister var nevnte professors skattbare inntekt i 2002 drøyt 1,7 millioner kroner, men det fremgår ikke hvor inntektene kommer fra (3). Det er imidlertid på bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon grunn til å anta at en ikke ubetydelig andel av dette kommer fra legemiddelfirmaer som markedsfører SSRI-preparater.
Som et apropos viser jeg til et nyhetsoppslag i BMJ, der det fremgår at leger som utarbeider retningslinjer ofte har bånd til legemiddelindustrien (4). Mange leger gjør ikke rede for sine forbindelser til legemiddelindustrien, selv om BMJs retningslinjer krever det. Det finnes ingen standard tidsskriftspolitikk og ingen straff for ikke åpent å legge frem informasjon om interessekonflikter.
Har Tidsskrift for Den norske lægeforening en standard tidsskriftspolitikk? Hvilken straff anvendes i så fall for brudd på reglene?
