Mikromatriser gir muligheter for å skille mellom ulike typer maligne lymfomer.
I en tysk studie ble genekspresjonsprofilering benyttet for å oppnå en mer presis avgrensning mellom Burkitts lymfom og diffuse storcellede B-cellelymfomer (1). Genekspresjonsprofilen ble definert ved hjelp av Affymetrix mikromatriseteknikk ut fra åtte typiske tilfeller av Burkitts lymfom. I et materiale med 220 aggressive B-cellelymfomer ble 44 tilfeller av Burkitts lymfom identifisert ut fra denne molekylære signaturen. 11 av dem så mikroskopisk ut som diffuse storcellede B-cellelymfomer, fire som ikke-klassifiserbare modne B-cellelymfomer. De 29 andre hadde klassisk eller atypisk morfologi forenlig med Burkitts lymfom.
Forfatterne mener at en molekylær definisjon av Burkitts lymfom avklarer og utvider WHO-kriteriene, noe som også støttes av en annen artikkel (2).
Professor Jens Hammerstrøm ved St. Olavs Hospital finner det betryggende at de gamle sykdomsentitetene definert ved mikroskopi og klinisk kunnskap også trer frem som klart avgrensbare mønstre av genuttrykk med mikromatriseteknikk.
– Hos en liten gruppe kan «molekylærgenetisk Burkitts lymfom» i mikroskopet se ut som storcellet B-cellelymfom. Det vil være viktig å finne disse pasientene, fordi innføringen av doseintensiv og fraksjonert spesialbehandling ved Burkitts lymfom gir bedre resultater enn tradisjonell lymfombehandling. Artiklene gir grunnlag for å lage forenklede tester for genekspresjonssignatur som kan identifisere disse pasientene.
Det virkelig interessante potensialet til denne analyseteknikken ligger i muligheten for å få et nytt innblikk i sykdommens biologi. Håpet er å definere nye angrepspunkter for behandling, tilsvarende tyrosinkinasehemmere ved kronisk myelogen leukemi, sier Hammerstrøm.
