Retinolbindeprotein-4 er forbundet med insulinresistens, men det er usikkert om dette har terapeutiske konsekvenser.
Retinolbindeprotein-4 dannes i adipocytter. En internasjonal forskergruppe har nylig vist at serumnivået av dette proteinet korrelerte med overvekt, nedsatt glukosetoleranse og type 2-diabetes. Det gjaldt også normalvektige ikke-diabetikere med høy familiær belastning for sykdommen (1). Forhøyede serumverdier var dessuten knyttet til mange av komponentene ved metabolsk syndrom. Trening var assosiert med reduksjon i nivået, men bare hos personer der det ble bedring i insulinresistens. Glukosetransportprotein-4, som også dannes i adipocyttene, var inverst forbundet med retinolbindeprotein-4.
Studiene kan danne grunnlag for aktiv terapi for å redusere nivået av retinolbindeprotein-4 i serum. Begrunnelsen er at høye serumnivåer kan påvises før type 2-diabetes er fullt utviklet, og at dette muligens kan avdekke insulinresistens og visse former for økt kardiovaskulær risiko (1).
– Resultatene virker godt dokumentert. Det at retinolbindeprotein-4 er assosiert med insulinresistens, stemmer overens med funnene i tidligere studier. Da er det også logisk at det samvarierer med de fleste komponenter av metabolsk syndrom. Rekken av stoffer som er assosiert med de nevnte tilstandene, er etter hvert blitt lang, og det sentrale spørsmål er om dette er uttrykk for en kausal sammenheng eller om det bare er et ledsagerfenomen, sier postdoktor Sven M. Carlsen ved Endokrinologisk seksjon, St. Olavs Hospital.
– Relevansen for norske forhold er til stede siden studien også omfattet svenske deltakere. Klinisk knyttes interessen til om retinolbindeprotein-4 kan være en tidlig markør for insulinresistens og for eksempel kan brukes i screening. Foreløpig er dette proteinet ett i rekken av spennende stoffer som kan få terapeutiske konsekvenser. For øvrig minner dette litt om 1994 – da man fant leptinet og trodde overvektgåten var løst, sier Carlsen.
