Hvis man åpner for preimplantasjonsdiagnostikk med vevstyping uten at undersøkelsen i utgangspunktet gjøres for å hindre alvorlig arvelig sykdom, kan man risikere at barn blir plukket ut til å være reservedelsbarn hvis foreldrene blir syke.
Trond Markestad
Et slikt verstefallsscenario skisserte overlege Trond Markestad, leder i Rådet for legeetikk, under sitt innlegg på vårmøtet i barnelegeforeningen. Et av hovedtemaene var stamcellebehandling, og Markestad snakket om de etiske aspektene.
– Stamceller kan en gang tenkes å kunne brukes i behandlingen av vanlige sykdommer som diabetes og hjertesykdom. En generell mulighet for vevstyping på embryo kan da åpne for en uoversiktlig praksis der en kan tenke seg at foreldre som selv, eller som har barn med slike sykdommer, ønsker å skape en stamcelledonor, sa han.
Også når vevstypingen gjøres som tillegg ved alvorlig arvelig sykdom dukker det opp etiske spørsmål. Markestad nevnte tankene om at det nye søskenet er et ønsket søsken, ikke bare et middel, og om det er en urimelig belastning for et nytt søsken å bli født med forventningen om å helbrede eller ta seg av sitt eldre søsken?
Forskning på befruktede egg vil på den ene siden kunne bedre behandlingen ved barnløshet og øke kunnskapen om spontan abort, trygge svangerskapet og øke kunnskap om alvorlig sykdom. På den annen side fryktes det for mulig misbruk og for respekten for liv. Markestad fortalte barnelegene at Rådet for legeetikk er opptatt av de konsekvensetiske sidene ved bioteknologiloven.
– Hvis vi ønsker å benytte oss av de behandlingsmetodene som utvikles gjennom forskning på befruktede egg og embryonale stamceller – og noe annet vil vel være utenkelig i Norge – så må vi også akseptere at slik forskning utføres i vårt land. Et forbud vil da være inkonsekvent og direkte uetisk, sa han.
Rådet mener også at det bør åpnes for preimplantasjonsdiagnostikk og eventuelt tillegg av vevstyping ved spørsmål om alvorlig arvelig sykdom, siden slike sykdommer allerede gir rett til fosterdiagnostikk.
– Rådet støtter forslaget om at det etableres en egen nasjonal nemnd som avgjør om slik diagnostikk skal tilbys i det enkelte tilfelle, men rådet ønsker ingen generell adgang til undersøkelse av alle befruktede egg som benyttes ved assistert befruktning, sa han. Markestad understreket også at Rådet for legeetikk bare støtter muligheten for vevstyping hvis det er et tillegg til undersøkelse på alvorlig arvelig sykdom.
– Innen stamcellebehandling blir det mange avveininger mellom ukrenkelighet og synet på livets begynnelse, mot et nytteaspekt, konkluderte han.
