Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo tapte i fjor 3,5 millioner kroner på feil adressering på vitenskapelige publikasjoner. Et krav om dobbeltadressering har satt sinnene i kok hos de ansatte.
I et rundskriv sendt ut i sommer krever fakultetsledelsen at ansatte som er forfattere av vitenskapelige artikler skal oppgi universitetets adresse på publikasjonen. Dersom vedkommende også arbeider et annet sted skal det oppgis to fulle adresser.
– Fakultetet har en lang liste med artikler fra 2005 og 2006 som er påført feil adresse. Dette er en uholdbar situasjon, fordi denne feilregistreringen fører til at fakultetet og universitetet ender opp med en kraftig reduksjon i antall artikler som skulle gitt oss uttelling, heter det i rundskrivet.
Dette har satt i gang en heftig e-postdebatt blant de vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet. Mange reagerer på at dette er et tungvint og arbeidskrevende system, og at finansieringsordningen bør kunne gjøres på en annen måte. Noen ser på dette som nok et byråkratisk pålegg fra ledelsen som tar fokus vekk fra forskningen, eller de sier det er lite logisk å skrive universitetsadressen når forskningen faktisk foregår ved et sykehus. Atter andre bekymrer seg for hvordan denne dobbeltadresseringen vil bli tatt imot i tidsskriftene, fordi det vil ta mye spalteplass.
– I flere vitenskapelige tidsskrifter er det press på spalteplassen, og de godtar derfor ikke lange remser med adresser, sier professor Per Brandtzæg. Han har fått mye støtte etter sitt innlegg, hvor han skriver at det burde gå an å finne et alternativ til adressehysteriet, og heller bruke en generell fordelingsnøkkel.
Ole M. Sejersted er prodekan for forskning ved Det medisinske fakultetet. Han er overrasket over all kritikken som er kommet etter at rundskrivet ble sendt ut.
– Jeg skjønner ikke riktig hvorfor så mange reagerer så sterkt. Kanskje er det en protest mot noe som bryter med tradisjonen. Heldigvis er det noen mer sindige innlegg også, sier Sejersted til Tidsskriftet.
Nå har Det medisinske fakultet sendt ut et nytt skriv til de ansatte med en forklaring av den nye praksisen. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, som er ansvarlig for finansieringen i forhold til vitenskapelige publikasjoner, kjøper data fra det private firmaet Institute for Scientific Information (ISI). Sejersted forteller at finansieringen tidligere ikke var knyttet opp til antall publikasjoner ved institusjonene, men at denne ordningen ble innført i 2003. Tidligere var det også vanlig at universitetene automatisk ble knyttet til sykehusadressene, og at det derfor kun var nødvendig oppgi den ene. Dette mener fakultetene burde være tilstrekkelig fremdeles, men departementene ser annerledes på saken.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/11402
