Samarbeidet mellom Norsk gynekologisk forening og Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) resulterer nå i et kurs for sakkyndige innen gynekologi/obstetrikk.
Rolf Gunnar Jørstad
– Kurset skal holdes våren 2007, sa Rolf Gunnar Jørstad, assisterende direktør i NPE, under årsmøtet til Norsk gynekologisk forening. Jørstad ser for seg at noen aktuelle temaer for kurset er sakkyndigrollen ved erstatningsutmåling i forhold til spørsmål om medisinsk invaliditet, bevislære, og informasjonssvikt og betydningen av dette i erstatningssaker.
– Det vil også være aktuelt å se på situasjoner som når to eller flere sakkyndige kommer med motstridende vurderinger. I hvilken grad påvirker sykehuset/behandlingsstedets kommentarer den sakkyndige, og når skal sykehusets kommentarer tillegges vekt? Det er også greit å se på hva den sakkyndige ikke skal si noe om, sa han. Han fortalte de 264 årsmøtedeltakerne at NPE bruker ekstern ekspertise i rundt 40 % av sakene de behandler.
– Vi bruker helst erfarne spesialister med passe bakgrunn for saken, og som fortrinnsvis er i aktiv klinisk virksomhet. Det forutsettes at de varsler om mulig inhabilitet, sa han.
Gynekologene innledet i fjor høst et samarbeid med NPE for å se om man kan lære av skadesaker som kan føre til systemendringer eller endrede anbefalinger.
Saker i NPE
I tillegg til å informere om kursplanene, benyttet man årsmøtet til å presentere en rekke saker hvor man hadde tatt for seg hvilket utfall de fikk i NPE. Pål Øian, avdelingsoverlege og professor, fortalte gynekologene at saker som gikk igjen, var spørsmål om keisersnitt burde vært gjort eller utført tidligere, feiltolking av CTG/STAN, at man ikke tilkaller hjelp, eller at man dokumenterer for dårlig hva som er gjort. Mange mødre får også alvorlige blødningskomplikasjoner under fødselen eller inkontinens etter fødsel.
Pål Øian
– Man bør sørge for god dokumentasjon i journalen av hva man tenkte, av hvem som var med på å vurdere situasjonen og sørge for at det blir et oppfølgingsnotat i journalen etter en alvorlig hendelse, sa Øian. Han understreket også hvor viktig det er at rutiner og veiledere følges, og at avvik må begrunnes. – Det er viktig å systematisk bruke egne saker til lærdom, men enkelte sykehus innrømmer aldri feil, sa han.
Professoren understreket at NPE-materialet er veldig verdifullt, og at det er positivt at Norsk gynekologisk forening nå engasjerer seg. Rolf Gunnar Jørstad fortalte at helsevesenet i dag bruker enkeltsakene deres mer enn statistikken, til å lære av. – Vi håper at også statistikken kan brukes mer, sa han. Ifølge Jørstad har pasientene fått medhold i omlag en tredel av de innklagede sakene.
– Størstedelen av utbetalingene innen gynekologi går til saker hvor barn er skadet under fødsel. Da skal ofte erstatningen dekke et helt livsløp, fortalte han.
Ikke uaktsomhet
Jørstad understreket overfor gynekologene at Norsk Pasientskadeerstatning ikke har noen krav om at det er utvist uaktsomhet for å innvilge erstatning.
– Pasienten har krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp. Vi ser på om de krav skadelidte med rimelighet kunne stille til virksomheten på tidspunktet skaden skjedde, ble tilsidesatt. Sammenhengen mellom skade og svikt må ha en sannsynlighetsgrad på minst 51 %, sa han.
Han forklarte at etter pasientskadeloven vil selv små avvik fra god medisinsk praksis utløse ansvar.
Antallet saker som Norsk Pasientskadeerstatning behandler, har økt. Saker blir nok også meldt raskere enn før, og pasientene er mer bevisste. – Vi ser dessuten at det er økt bruk av advokat i sakene, sa han, og så er det nok i tillegg blitt større åpenhet når noe går galt, mente han. Ifølge Jørstad gjelder en del av sakene de får inn tilfeller der kommunikasjonen mellom lege og pasient ikke har vært god nok.
