– Det kan være lettere for pasientene å forholde seg til en lege som ikke virker perfekt. Det mente flere da legers helse og legen som pasient ble tatt opp som tema på Allmennlegeforeningens årlige kurs på hurtigruta.
Legers helse var et tema som fenget på hurtigrutekurset. Morten Høyer (t.v) i kurskomiteen i diskusjon med Merethe Gillow og Kjell-Olav B. Svendsen. Foto Cecilie Bakken
Eystein Straume, nylig pensjonert allmennpraktiker fra Vadsø, mente uttrykket «lege, leg deg selv» er en forbannelse.
– Jeg tror det er en utbredt holdning i befolkningen at sånn er det, og sånn skal det være. Men leger som trår feil eller har problemer, kanskje er vi gode leger? sa han. Straume mente leger ikke må være for perfekte. Da vil en lett kunne tvinge den andre – pasienten – inn i sykerollen. Diskusjonen kom etter at blant andre psykiater Atle Roness hadde fortalt de 120 deltakerne på om hvordan leger selv har en tendens til ikke å søke hjelp når det trengs.
– Det er viktig at legen våger å ikke bare se sin egen styrke, men også våger å være svak, sa han. Samtidig påpekte enkelte at noen pasienter ikke liker leger som viser svakheter i første omgang, fordi de kan føle det som usikkerhet.
– Det viktigste er at pasientene føler at legen er et menneske som vil dem vel, og at det går an å bli personlig uten å bringe inn privatlivet, sa en annen.
Selvmedisinering Med flott Helgelandsnatur som bakteppe fortalte psykiater Roness kursdeltakerne på turen fra Bergen til Tromsø at leger har en tendens til å ignorere egne symptomer og vente med å søke hjelp. Det at en da må gå til kolleger kan være en ekstra barriere. Mange driver også med selvmedisinering.
– En blir ikke noen dårligere lege etter å ha vært i behandling. En har snarere kjent på kroppen hvordan det er selv å være pasient og kan få større forståelse og innlevelse, sa han.
På spørsmål om hvorfor han trodde det er blitt slik at leger unnlater å søke hjelp, sa han at han trodde leger føler at det er store forventninger til dem.
– Mange støtter seg til oss leger. Vi blir som en container som tar imot nød og folks protest mot å ha blitt syke. Det forventes at vi har noe å gi, sa han. Bergenspsykiateren sa at en for 20 til 30 år siden tenkte at leger ikke kunne få psykiske problemer. – Nå er det mer bevissthet på at leger er som vanlige mennesker. Samtidig vet vi fra undersøkelser at opptil halvparten av legene som oppgir at de sliter psykisk, ikke oppsøker hjelp, sa han.
Roness listet opp en rekke råd til de fremmøtte legene om å sette grenser, å ha realistiske mål, ikke la jobben bli hele livet, å ta vare på familie og venner, drive fysisk aktivitet, sørge for rekreasjon, og å søke hjelp før det er for sent.
Skapte engasjement Kurskomiteen kunne raskt konstatere at legers helse og legen som pasient var temaer som tydelig fenget gruppen på Hurtigrutekurset, som i år feiret 15-årsjubileum.
– Vi har fått sterke tilbakemeldinger fra leger som selv har blitt syke. Deltakerne sier det er bra å være forberedt mentalt hvis det skulle skje. Kanskje vi kan ta opp tråden igjen neste år? sa Eigil Thorsen i komiteen. Morten Høyer nikket, og føyde til at det er lett å tenke at vi er dinosaurer som tåler alt.
Også under Allmennlegeforeningens time ble det mange innspill, og flere var opptatt av legevakt. En spurte om en ikke kunne få forhandlet frem kompensasjon når en ikke orket å gå rett fra å ha hatt legevakt en natt og så på jobb i praksisen. Noen nevnte problemene med å få til interkommunale legevakter i distriktene.
– Kan ikke Legeforeningen få bort unntagelsen fra arbeidsmiljøloven? lurte én på. En annen var opptatt av den dårlige rekrutteringen av leger til sykehjem, og mente at man måtte få gjort noe med lønnen fra sentralt hold.
Hva synes du om kurset på Hurtigruta? 