– Gode ambulante tjenester innen rushelsetjenesten hindres av mangel på finansieringsordninger for reiser og tidsbruk.
Det skriver Legeforeningen i et høringssvar til Sosial- og helsedirektoratet. Foreningen var invitert til å gi faglige vurderinger av takstsystemene for poliklinisk behandling innen psykisk helsevern og rus knyttet til evalueringen av takststrukturen for psykisk helsevern.
– Fagpersonell i rushelsetjenesten og i psykisk helsevern er etterspurt ambulant både i fengselstjenesten, i kommunal sosialtjeneste, i institusjoner innen rushelsetjenesten og psykisk helsevern, og i somatisk spesialisthelsetjeneste. Skal ambulante tjenester kunne iverksettes, må det imidlertid finnes finansieringsordninger for reiser og tidsbruk ambulant, understreker Legeforeningen.
Takstenes samlede hensiktsmessighet er et stort tema som inviterer til en bred faglig samordning og gjennomgang på nasjonalt nivå. Ut fra erfaringer innhentet fra Legeforeningens ulike organisasjonsledd synes takstene imidlertid å være tilstrekkelig fleksible til at de kan tilpasses aktiviteten i rushelsetjenesten og psykisk helsevern.
Legeforeningen mener også at takstsystemet er relativt nøytralt i forhold til å understøtte god faglig virksomhet. Så lenge de vanligste aktivitetene er representert rent takstmessig, burde det være få problemer med å finne muligheter for takster for relevant faglig virksomhet, skriver foreningen.
Foreningen mener også at det både for rushelsetjenesten og psykisk helsevern vil være meget viktig å se på hvordan finansieringen av aktiviteten bær være fordelt mellom rammetilskudd, aktivitetsutløste midler og egenandeler. Legeforeningen presiserer at egenandeler anses å være fullstendig uegnet som finansieringskilde i denne delen av helsetjenesten.
