Vi er i hovedsak enige i de innsiktsfulle merknadene som Gunnar Baatrup kommer med, og ønsker bare å kommentere enkelte forhold knyttet til Genefec som en diagnostisk test.
En tidlig variant av Genefec ble første gang presentert på et pasientmateriale fra Haukeland Universitetssjukehus (1). Denne studien og annet pasientrelatert materiale har vært basis for både patentsøknad og patentgodkjenning i blant annet Europa og USA og senere for dokumentasjon av Genefec som diagnostisk test. All klinisk dokumentasjon knyttet til testen er således tilgjengelig i patentdatabaser. Det korrekte forløp er derfor at testen først er utviklet og deretter testet på pasienter før markedsføring og salg av Genefec. Etterfølgende data fra salg av testen i Norge har blant annet vist en spesifisitet på over 99 % og en høy andel positive svar, noe som dokumenterer at testen ikke brukes som en screeningtest av leger i Norge (Aloysius og medarbeidere, 9th World Congress on gastrointestinal cancer, Barcelona, juni 2006).
Som et lite bioteknologiselskap har NorDiag ikke tidligere hatt muligheten til å stå for omfattende kliniske studier. Denne situasjonen er heldigvis endret. Som påpekt i vårt forrige innlegg (2), gjennomføres det nå omfattende kliniske dokumentasjonsstudier, blant annet i Tyskland, med tanke på å inkludere nye genetiske markører i Genefec. Vårt samarbeid med flere av de ledende screeningprogrammer i Europa, blant annet i Storbritannia og Italia, vil gi oss muligheten til å fremskaffe dokumentasjon på testens egenskaper også for screeningformål.
Avslutningsvis vil vi igjen presisere at Genefec er et alternativ til Hemofec og liknende tester og ikke til koloskopi. Til tross for omfattende bruk og testing gjennom mange år har man fortsatt ikke klare retningslinjer for bruk av Hemofec, verken som diagnostisk test eller som screeningtest. Vi må derfor gi full støtte til Baatrups konklusjon om at det er de kliniske symptomer som til slutt må være retningsgivende ved anbefaling av koloskopi ved negativt testresultat.
