Kollega Mads Gilbert skal ha mye ros for sin mangeårige innsats for sine palestinske venner. Med presisjon svinger akuttmedisineren skalpellen med nerve- og hjerteskjærende presisjon over krigers avsindige disproposjoner og redsler. «Sommerregn» som pynteord dekker ikke over det Aleksandr Solsjenitsyn beskrev som krig: «Heftige utbrudd av byller på all den vold som til enhver tid omgir oss.»
Mads Gilbert er god på status presens, slik som i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2006 (1). Som i sangen Han Mass og han Lasse: «so rengde han ut, det som før var inn.» Men hans kollega oftalmologen ser og siteres på det Mads Gilbert ikke nevner. Kravet om «to likeverdige stater side om side – bygd på menneskelig verdighet, respekt og fred» (1).
Mads Gilbert slutter seg ganske så direkte til Jostein Gaarders uforsiktige omgang med ord og begreper i kravet om ikke å anerkjenne staten. I Sør-Afrika var det regimet vi bekjempet. Få hjelp fra oftalmologen til å se forskjell! Odd-Bjørn Fure, professor i historie og direktør ved det nyåpnede Holocaustsenteret, advarer i Aftenposten 10.8. 2006 mot at berettiget kritikk av et regimes handlinger lett går over til å bli en «kritikk av Israels rett til å eksistere».
Mads Gilbert vet, men nevner det ikke, at Israel er omgitt av ca. 22 stater som i all sin uenighet bare samler seg om én eneste ting: Jødene og staten Israel skal bort! Vekk fra jordens overflate og kartet. Nå som alltid. Disse skrekkregimenes ubeskrivelige hat er ikke bare programfestet hos Hamas, Hizbollah og andre. Nå prøver verdenssamfunnet å håndtere den forrykte despoten i Iran som prøver seg med sin atomiske «pille» – pent pakket inn til «fredelige» formål. Holocaust har aldri funnet sted, og jødene og deres stat skal så definitivt vekk. «Gud er stor.» Hvilken «gud»?
En gang kom det noen merkelige ord fra Midtøsten om å elske sine fiender, gjøre vel mot den som hater deg, velsigne den som forbanner deg. Ordene slo rot hos blant andre Nelson Mandela. En politisk og medmenneskelig «ekstremsport» som hindret et ufattelig blodbad, «drepte» regimet, men bevarte staten.
Jeg er gammel nok til selv å ha vært flyktning, med én forelder i nazistenes skrekkleir, en nær slektning i hjemmefrontens ledelse og en mor som knapt visste ut eller inn. Mads Gilbert er kjempegod på status presens, men utenfor akuttavdelingen er det en «historia morbi». Dr. Ramadan, ordfører og oftalmolog i Gaza by, vennen til Mads Gilbert, ser ut til å se. Berthold Grünfeld har en sår kronikk i Aftenposten 24.8. 2006 Også i respekt for våre egne jødiske kollegers lidelser, for eksempel Imre Hercz, som mistet fem år av sitt liv i leir, må vi som oftalmologen hamre løs på målet: Gjensidig menneskelig verdighet, respekt og fred. Og rett til eksistens og liv.
