Mer enn 1 % av alle barn har autisme eller autismeliknende tilstander. Det viser en stor britisk kohortstudie.
Undersøkelsen bekrefter tidligere antakelser om at forekomsten av autismespektertilstander er høyere enn tidligere antatt. Forskerne undersøkte en kohort på ca. 50 000 barn i alderen 8 – 10 år (1). Omtrent 250 hadde fått en sikker diagnose, mens det hos ca. 1 500 barn var mer usikkert. Disse barna ble undersøkt med standardiserte tester inkludert intervju, klinisk observasjon og IQ-måling. 40 per 10 000 oppfylte ICD-10-kriteriene for barneautisme, mens 77 per 10 000 hadde en annen form for autisme. Dette ga en total prevalens på over 1,1 % – den høyeste hittil i epidemiologiske studier.
Overlege Eili Sponheim ved Senter for psykisk helse barn og ungdom, Ullevål universitetssykehus, er ikke overrasket over resultatene. Hennes hovedinnvending er barnas alder ved undersøkelsestidspunktet. Kriteriene for diagnosen skal egentlig være til stede ved fire års alder. Resultatene baserer seg derfor delvis på retrospektive data.
– Hovedøkningen ligger i gruppen «atypisk autisme», altså dem som ikke fyller kriteriene for barneautisme. Tidligere forholdt man seg til et enten - eller, mens vi nå ser på hele spekteret av relaterte syndromer. Dette gjelder også andre psykiatriske diagnoser, sier Sponheim.
– Autisme er sannsynligvis i stor grad genetisk betinget. Men flere studier er gjort med den «fulle» diagnosen. Kanskje er det ikke manglende evne til å forholde seg til andre mennesker – det sentrale autismekriteriet – som opptrer først hos alle. Noen kan utvikle autistiske trekk fordi de er forsinket eller hemmet på andre utviklingsområder, f.eks. språkutvikling og lese- og skriveferdigheter. Dette er en teori som må undersøkes gjennom systematiske studier. Men dersom det er tilfellet, kan miljøet ha større innvirkning på om disse barna også utvikler autistiske trekk, sier Sponheim.
