Hyperventilering kan være en sentral faktor ved feberkramper. Det viser en dyrestudie.
Kan hyperventilering gi feberkramper? Foto GUILLAUME, BSPI/GV-Press
Feberkramper er epileptiske krampeanfall utløst ved temperaturstigning hos barn i alderen seks måneder til seks år. Forekomsten i befolkningen er 3 – 14 %, og de fleste anfallene er ukompliserte. Om lag en tredel av anfallene kompliseres imidlertid av langvarige kramper (> 10 min) eller forbigående nevrologiske utfall. Slike anfall er en viktig risikofaktor for senere utvikling av epilepsi og skade på hippocampus. Mekanismen for feberkramper antas å være relatert til kombinasjonen av feber og en umoden hjerne. Selve årsakssammenhengen er fremdeles ukjent, men en ny dyrestudie antyder at hyperventilering kan være en sentral faktor (1).
Studien viser hvordan eksperimentell økning av kroppstemperaturen hos rotter førte til økt respirasjonsfrekvens. Det førte igjen til fall i CO₂-nivå og økning i blodets pH på 0,2 – 0,4 enheter. Økt pH ga i seg selv økt eksitabilitet i hjernen, senket krampeterskelen og fremprovoserte krampeanfall. Innånding av 5 % CO₂ terminerte anfallene i løpet av 20 sekunder og forhindret senskader i hjernen.
– Med tanke på nøye overvåking av respirasjon og blodets pH hos barn med feberkramper er dette verdt å legge merke til. Funnene er klinisk interessante og gir perspektiv på mulig behandling av feberkramper, sier professor Bernt A. Engelsen ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus.
– Hos dyr som fikk kramper, var respirasjonsfrekvensen økt med ca. 60 %. Uansett klinisk relevans av dyrestudier bør barn med høy feber unngå hyperventilering, sier Engelsen.
