Unormale MR-funn kan predikere forsinket psykomotorisk utvikling, men kliniske funn er trolig like nyttig.
En forskergruppe fra New Zealand undersøkte 167 premature barn med cerebral MR ved 40 uker korrigert svangerskapsalder og sammenholdt påviste avvik i grå og hvit substans med barnas psykomotoriske utvikling ved to års alder (korrigert) (1).
Ved oppfølgingen hadde 10 – 17 % alvorlig kognitiv svikt, cerebral parese, tegn på psykomotorisk forsinkelse eller svekket syn og hørsel. Klare avvik i hvit substans ved terminalder var signifikant assosiert med kognitiv og motorisk svikt, cerebral parese og nedsatt syn og hørsel. Omkring halvparten hadde tegn på avvik i grå substans, et statistisk signifikant funn, mens assosiasjonen til forsinket utvikling og cerebral parese var svakere. Funnene holdt seg etter korrigering for andre relevante prediktorer. Forfatterne mener derfor at påvisning av unormale MR-funn ved terminalder kan være til hjelp ved risikoklassifisering av premature nyfødte.
– Studien viste at strukturelle hjerneavvik hadde prediktiv verdi med tanke på psykomotorisk og kognitiv funksjon ved to års alder. Sensitiviteten og spesifisiteten var imidlertid for lave til at man kan anbefale MR-undersøkelse av alle barn med svært lav fødselsvekt ved terminalder, sier førsteamanuensis Jon Skranes ved Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
– Hos flere barn med avvikende MR-funn var det ingen alvorlige utviklingsavvik ved oppfølgingstidspunktet. De alvorlige motoriske avvik som MR-funnene predikerte, oppdages ofte tidlig ved en klinisk nevrologisk oppfølging av slike risikobarn. I vår studie av for tidlig fødte barn i Trøndelag predikerte hodeomkrets og vekt ved ett års alder psykomotorisk funksjon hos seksåringer bedre enn cerebral MR, sier Skranes.
