Det var med stor sorg vi 3.6. 2006 mottok meldingen om Jan Åmund Grebstads bortgang. Han hadde vært syk siden senhøsten 2005.
Jan ble født 2.4. 1946 og vokste opp på gård i Sykkylven. Etter artium som preseterist var mulighetene mange. Han kunne like gjerne ha endt opp med en kunstnerkarriere, men valgte medisinstudiet i Bergen, hvor han tok embetseksamen i 1971.
Etter turnustjeneste ved Sandefjord Sykehus og i Lødingen distrikt jobbet han ved Lungeavdelingen, Haukeland Sykehus, i perioden 1974 – 76. Deretter flyttet Jan med sin kone Solveig og guttene, Pål og Ørjan, til Innherred Sykehus, hvor han arbeidet ved Medisinsk avdeling. I 1980 flyttet familien tilbake til Vestlandet og slo seg ned på Klokkarvik i Sund kommune. Her bygde Jan og Solveig sitt drømmehus, idyllisk beliggende ved sjøen. Ved Medisinsk avdeling, Haukeland Sykehus, fullførte Jan spesialiteten i indremedisin i 1982. Etter to år som kommunelege i Sund kommune kom han tilbake til Lungeavdelingen i 1985. Han ble lungespesialist i 1986 og var fra samme år ansatt som overlege ved Lungeavdelingen.
Jan var beskjeden på egne vegne, men har satt tydelige faglige spor. Han var en av pionerene i Norge i forhold til utredning og behandling av søvnrelaterte sykdommer, til å ta i bruk hjemmerespirator og ikke-invasiv respirasjonsstøtte hos lungepasienter og pasienter med nevromuskulære sykdommer. Disse områdene er blitt en stadig viktigere del av lungelegers virke. Hans engasjement for pasientgruppen bidro til at Haukeland Universitetssykehus fikk tildelt Nasjonalt Kompetansesenter for Hjemmerespirator i 2002, og han hadde 20 % av sin stilling knyttet til senteret. Jan bygde opp lungerehabiliteringen som en enhet i Lungeavdelingen fra 1997 til et godt dagbehandlingstilbud for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom.
Han var bærer av det tverrfaglige. Han var omsorgsfull og inkluderende overfor pasienter og kolleger. Han hadde stor rettferdighetssans, og var tydelig i sak når det gjaldt, men aldri sårende. Den høyteknologiske medisinen behersket han suverent, men beholdt sin sunne og jordnære kliniske vurderingsevne.
Et helt menneske var han, med mange talenter og lun humor. Han var en humanist og en intellektuell person med interesser blant annet for språk, musikk og kunst på ulike plan. Som en meget habil tegner og maler ble han flittig brukt til å lage illustrasjoner til brosjyrer og logoer.
Jan bar sykdommen med imponerende ro, åpenhet og verdighet. Mange av oss fikk i denne vanskelige tiden oppleve det gode samholdet i familien. Jan betydde mye for mange, og ved bisettelsen 9. juni var kapellet fullsatt av kolleger, familie, pasienter og venner.
På vegne av kolleger ved Haukeland Universitetssjukehus og det norske lungemedisinske miljøet
