– Vi har lenge vært opptatt av det vedvarende høye nivået av korridorpasienter, og har bedt Legeforeningen sentralt rette fokus mot denne problemstillingen.
Knut Lundin, Svein Aarseth, Ellen Tveter Deilkås og Just Ebbesen er enige om at situasjon er svært uholdbar. Foto Lisbet T. Kongsvik
Det sa Svein Aarseth, leder i Oslo legeforening, da han innledet på et medlemsmøte i oktober hvor dette var tema. – Kanskje kan medisinske korridorpasienter være et aktuelt tema for et kommende gjennombruddsprosjekt i Legeforeningen, spurte han videre.
– Korridorpasientene er en stor utfordring for det kliniske arbeidet, sa Ellen Tveter Deilkås. Hun er spesialist i indremedisin og stipendiat i Helse Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning. – Behandlingsplass i korridoren er en uholdbar situasjon som gir svekkede betingelser for pasienten i form av redusert søvnkvalitet, mangel på privatliv og fare for infeksjoner, sa hun. – All uroen i en korridor skaper også forvirring blant eldre pasienter som utgjør den største pasientgruppen på de medisinske avdelingene. Det blir mindre tid til hver pasient, vanskelig å utveksle sensitiv informasjon med pasientene, og vanskelig å gjennomføre en grundig klinisk undersøkelse, sa hun.
Ressursene må brukes riktig
– Har det noen gang vært få pasienter på en medisinsk sengepost? spurte Just Ebbesen, divisjonsdirektør ved Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus. – Jeg mener vi ikke er flinke nok til å bruke ressursene i forhold til de oppgavene vi skal løse, sa han videre. Han nevnte spesielt at hvilke kriterier som ligger til grunn for innleggelse er et svært viktig område. Noen poster har fulle korridorer, mens andre ikke. – Felles sengeposter har vært diskutert på Ullevål, men dette har vært vanskelig å gjennomføre, bl.a. fordi personalet ofte blir usikre når de får ansvar for pasienter fra andre poster. Det er viktig med en balanse mellom spesialist og generalist, men jeg tror det er viktig å beholde generalistene både når det gjelder leger og sykepleiere. På Ullevål vurderes det nå om det skal opprettes flere generelle poster, sa Ebbesen som også la vekt på viktigheten av å styrke samhandlingen med primærhelsetjenesten.
Finnes det en løsning?
– Jeg ser på fragmenteringen av indremedisinen som den store utfordringen, sa Knut Lundin, leder av Norsk indremedisinsk forening. – Vi trenger fokus på korridorproblemet på alle nivåer i helsevesenet, en finansiering som gjør at medisinske avdelinger kan drives forsvarlig og en forutsigbar sykehusledelse som setter fokus på kvalitet, sa han.
God ledelse og samarbeid på alle nivåer er viktig, sa Ellen Tveter Deilkås. – Ressurser må dirigeres dit de trengs mest, rammebetingelsene må bli bedre og skjer det endringer i opptaksområder må det planlegges bedre, sa hun.
Innleggelse eller ikke?
– Jeg har mange gamle på min liste og savner i mange tilfeller en akutthjelp som ikke nødvendigvis krever innleggelse, sa Bente Thorsen. Hun er fastlege i Oslo og har en 40 % stilling som praksiskoordinator ved Aker universitetssykehus. – Jeg trenger ofte hjelp til å få avklart om pasienten trenger innleggelse. Kanskje kan en observasjonspost i mottaket være til hjelp? Ved Universitetssykehuset i Stavanger har de ansatt en allmennlege i en slik stilling og deres erfaring er at dette er til god hjelp, sa Thorsen.
– Korridorpasienter ett hett tema i Helse Øst, sa Folke Sundelin, avdelingsdirektør i medisinsk- og helsefaglig avdeling i Helse Øst. – Det er viktig å legge pasientløpet fra dag én, sa han og mente at økt kompetanse i akuttmottaket er en riktig vei å gå. – Akutthjelpen må starte tidlig og før pasienten kommer til sykehuset. Vi trenger en akutthjelp som kan snu pasienten i døren, sa Sundelin som var enig med Bente Thorsen i at sykehuset bør tilby akutthjelp poliklinisk.
