Ved akutt nyresvikt hos kritisk syke pasienter benyttes kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon eller intermitterende dialyse. Hvilken behandling bør foretrekkes?
Kritisk syke pasienter med akutt nyresvikt kan behandles med kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon istedenfor intermitterende dialyse. Teorien skulle tilsi at kontinuerlig fjerning av overskuddsvæske og metabolitter er best, men stemmer dette i praksis?
Tidligere studier har gitt varierende resultater. Nå har franske leger samarbeidet om en randomisert, kontrollert multisenterstudie over fire år, med 360 pasienter (1). Gjennomsnittlig 60-dagersoverlevelse var den samme i de to gruppene (32 % og 33 %). Også de vanligste komplikasjonene og bivirkningene forekom like ofte.
Professor Ingrid Os ved Nyremedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, bekrefter at man også i Norge diskuterer hvilken metode som er best.
– Mortaliteten i de to gruppene var faktisk helt lik, og dette er en viktig observasjon. Kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon er dyrere og mer ressurskrevende enn tradisjonell intermitterende hemodialyse. Derfor er det viktig å vite at den siste metoden kanskje er like bra. I Norge bruker vi også daglig hemodialyse, som er enda mer skånsom enn annenhver dag som ble brukt i studien.
Det er verdt å merke seg flere svakheter ved studien, bl.a. at protokollen måtte endres underveis. Forskerne påviste sent økt overlevelse for gruppen med venovenøs hemodiafiltrasjon sammenliknet med tidlig for gruppen som brukte intermitterende hemodialyse. Dette tyder på at de kanskje endret teknikk. Overlevelsen var konstant i den andre gruppen, selv om alle sentrene hadde brukt begge metodene over flere år. Et slikt uventet funn gjør resultatene vanskelig å tolke. Disse pasientene var dessuten svært syke – hele 60 % døde i løpet av fire uker. Jeg savner en bedre beskrivelse av dem, f.eks. hva som var årsaken til nyresvikten og hvem som sto i fare for å utvikle akutt svikt, sier Os.
