Høyaktiv antiretroviral terapi (HAART) ble innført i hivbehandlingen i 1996. Hvordan har dette påvirket behandlingsrespons, sykdomsutvikling og dødelighet?
Disse spørsmålene er forsøkt besvart i en multinasjonal studie fra Europa og USA, basert på data fra over 20 000 hivinfiserte personer (1). Man vurderte behandlingens effekt på virusmengde, aidsutvikling og totaldødelighet i løpet av det første året.
Resultatene er kanskje overraskende: Mens den virale responsen var signifikant bedret i årene 1995 – 2003, var det en økning på ca. 30 % i andelen som utviklet aids. De fleste av disse fikk tuberkulose. Det var heller ingen nedgang i totaldødelighet i perioden. Men pasientgruppen endret seg betydelig i disse årene, idet andelen heteroseksuelt smittede økte fra 20 % til 47 % og det var flere kvinner blant dem.
Databasen inneholder ikke informasjon om de smittedes fødeland. Men forfatterne mener likevel at den økte forekomsten av aids/tuberkulose skyldes at flere hivinfiserte i Vesten nå har et annet opprinnelsesland. De kan derimot ikke forklare hvorfor effekten av HAART-behandlingen ser ut til å være bedre hos homoseksuelt smittede enn hos heteroseksuelt smittede.
Seksjonsoverlege Per Bjark ved Sykehuset i Vestfold er bekymret over hvordan resultatene av studien kan oppfattes, og frykter en negativ holdning til behandlingen. – Det er mange forhold som ikke er belyst – særlig betydningen av etnisitet og endringer i definisjonen av aids. Tuberkulose ble først et kriterium senere i perioden. De siste årene har det vært en tendens til å starte behandling på et lavere CD4-nivå enn tidligere, noe som kanskje kan påvirke forløpet.
Vi vet ikke hvorfor behandlingen synes å ha ulik effekt i ulike grupper. Men vi vet at ulik smittemåte betyr ulik smittedose. I begynnelsen av hiværaen så vi interessante forskjeller i forløp og prognose. Dessverre kan ikke denne studien gi svar på slike problemstillinger, sier Bjark.
