Risikoen for placenta praevia er forhøyet i svangerskap etter prøverørsbehandling. Det viser norsk studie.

Liv Bente Romundstad. Foto Pål R. Romundstad

Tidligere studier har vist økt forekomst av visse svangerskapskomplikasjoner i svangerskap ved in vitro-fertilisering (IVF). Om den økte risikoen for komplikasjoner skyldes forhold hos mødrene eller selve behandlingen, er ikke kjent.

I en norsk studie sammenliknet man forekomsten av placenta praevia i 7 568 svangerskap etter prøverørsbehandling med forekomsten i 845 384 svangerskap etter naturlig befruktning (1). Etter å ha kontrollert for andre risikofaktorer som mors alder, paritet, tidligere keisersnitt og varighet mellom fødsler, fant man en nesten seks ganger høyere risiko for placenta praevia i svangerskap med ett foster etter prøverørsbehandling sammenliknet med svangerskap med ett foster etter naturlig befruktning. I absolutte tall økte risikoen for placenta praevia fra ca. tre per 1 000 i svangerskap etter naturlig befruktning til 16 per 1 000 i svangerskap etter assistert befruktning.

For å studere om den økte risikoen skyldtes forhold hos mødrene eller selve behandlingsteknologien identifiserte man 1 349 mødre som hadde gjennomgått ett svangerskap etter assistert befruktning og ett svangerskap etter naturlig befruktning. På den måten ble mødrene sine egne «kontroller», og det ga mulighet til å skille mellom forhold hos mor og forhold ved behandlingsteknologien.

– I denne analysen fant vi en tredobling av risikoen for placenta praevia etter assistert befruktning sammenliknet med naturlig befruktning. Resultatet ble det samme uavhengig av om det første eller det andre svangerskapet til disse 1 349 mødrene var etter assistert eller naturlig befruktning. Studien tyder på at faktorer knyttet til selve prøverørsteknologien kan bidra til den økte risikoen for placenta praevia etter assistert befruktning, sier Liv Bente Romundstad ved Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital, artikkelens førsteforfatter.

Artikkelen ble publisert i september i Human Reproduction (http://humrep.oxfordjournals.org), som er et av de fremste tidsskriftene innen reproduktiv biologi og obstetrikk og gynekologi

Alle norske fødeavdelinger sender et omfattende rapporteringsskjema til Medisinsk fødselsregister.

Skjemaet inneholder informasjon om bl.a. komplikasjoner før, under og etter fødselen og neonatale data. Fertilitetsklinikkene er dessuten pålagt å rapportere alle svangerskap etter assistert befruktning. Her gis bl.a. opplysninger om befruktningstype og antall embryoer som er satt inn.

Studien er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital, Institutt for samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Medisinsk fødselsregister i Bergen. Gruppens hovedinteresse er å studere svangerskapskomplikasjoner, fødsler og perinatal mortalitet etter ulike former for assistert befruktning sammenliknet med svangerskap i den generelle befolkningen basert på data fra Fødselsregisteret.

Medisinsk fødselsregister: Et landsomfattende helseregister over alle fødsler i Norge. Det ble opprettet i 1967 og inneholder opplysninger av stor betydning for studier av perinatale helseproblemer.

Placenta praevia: Forliggende morkake, det at placenta ligger i nedre del av livmoren og dekker indre mormunn.

Assistert befruktning: Behandling av barnløshet ved inseminasjon av sædceller eller tilbakeføring av egg som er befruktet utenfor kroppen. Årlig blir det i Norge født ca. 1 000 barn etter ulike former for assistert befruktning (assisted reproduction technology, ART).

In vitro-fertilisering (IVF): Prøverørsbefruktning, egg hentes ut ved ultralydveiledet punksjon fra vagina, befruktes (fertiliseres) og dyrkes i næringsvæske. Embryo føres deretter tilbake til livmor.

Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon: Teknikk der sædcellen føres direkte inn i egget (intracytoplasmic sperm injection, ICSI).